Sunne-søstrene og Folie à Deux

På psykologistudiet lærte vi om begrepet Folie à Deux, men jeg syntes det var vanskelig å forstå. Dynamikken, psykosen og samspillet mellom to som lider av dette var så fjern for meg, helt til jeg så denne videoen: https://www.youtube.com/watch?v=VTpFWiEx3eo 

To søstre, Ursula og Sabina Eriksson fra Sunne i Sverige skapte store medieoverskrifter i Storbritannia i 2008, da de i psykose forsøkte å ta sine egne liv på en motorvei. Politiet forsøker å stoppe dem, den ene blir påkjørt, og reiser seg igjen for å så kaste seg mot flere biler som kommer kjørende. Søstrene er helt rabiate, og sloss med ambulanse og politi for å komme seg løs. Hva får dem til å gjøre slikt, og hvorfor vil de dø?

Begrepet Folie à deux betyr egentlig «delt galskap», hvor to mennesker opplever en tung psykose når de er i nærheten av hverandre. De hallusinerer sammen, nesten som om den enes hallusinasjon «smitter» over på den andre. Det kan faktisk skje med flere enn to personer. Merkelig, eller hva?

Man vet ikke helt hva som er forhistorien til psykosen jentene var i, men her er det man vet:

Søstrene hadde vært i Irland en periode, før de reiste til England. De vokste opp i Sunne i Värmland med sin eldre bror. Politiet får meldinger fra flere bilister om at to jenter løper rundt på motorveien M6, og kommer raskt til stedet. Jentene forsøker gjentatte ganger å kaste seg ut i trafikken. Sabina kaster seg ut rett foran en bil og blir liggende bevisstløs i flere minutter, før hun reiser seg og sloss med ambulansepersonalet og kommer seg løs. Søsteren Ursula løper så ut i trafikken og blir påkjørt av en annen bil, og bena hennes knuses. Hun nekter også medisinsk hjelp, men blir til slutt lagt inn på sykehus for å behandle de ødelagte bena hennes.

Sabina blir tatt med til arresten, men løslates senere siden hun virker normal. Hun møter en mann, Glenn Hollinstead, som er ute og lufter hunden sin med en kompis. De tre begynner å prate sammen, og Sabina klapper hunden. Hun oppfører seg merkelig, men Glenn Hollinstead og kompisen Peter lar henne sove hos dem et par dager. Søsteren Ursula er fortsatt på sykehuset.
Sabina oppfører seg merkelig hos Glenn, hun virker nesten psykotisk og snakker usammenhengende om at noen er etter henne, at sigarettene hennes er forgiftet og at hun blir kontrollert av mennesker som ikke er ekte.
Til slutt knivdreper Sabina Glenn Hollinstead, helt uten forvarsel. Hun løper så ut i hagen, og møter på en nabo som hun også knivstikker. Denne naboen ringer nødnummeret, og både politi og ambulanse kommer til stedet fort. Glenn er død ved ankomst, men naboen overlever heldigvis. Vitner ser Sabina løpe fra Glenns hus med en hammer som hun slår seg i hodet med. De ringer politiet, som setter i gang jakten på Sabina igjen. Sabina blir forsøkt taklet av en forbipasserende, men slår han i hodet med en takstein hun har i lommen. Hun fortsetter ferden over en bro, og bestemmer seg deretter for å hoppe fra broen, 12 meter ned, rett i bakken for å slippe unna politiet. Sabina får alvorlige skader, men overlever fallet og blir tatt med til sykehus. Etter at hun noen måneder senere er frisk nok, fengsles hun for drap og drapsforsøk.

Sabina Ericsson blir dømt til fem års fengsel, og ble løslatt i 2011. Man vet fortsatt ikke hva som egentlig skjedde, hvorfor søstrene kom i psykose, eller grunnen for at Sabina drepte Glenn og nesten drepte naboen hans. Det er tydelig at Sabina var psykotisk i gjerningsøyeblikket, derfor den lave straffen. Hun burde nok vært innlagt etter episoden på motorveien.

Se på videoen, dette er altså noen dager før drapet skjedde. De har en utrolig styrke, begge søstrene. Det merkelige er, at ingen av dem hadde noen form for narkotika eller alkohol i blodet da det ble tatt inn til sykehus og arrest. Jeg lurer virkelig på hva som egentlig skjedde.

 

Mordbranner og pyromaner – hvorfor?

Vi har sett det på nyhetene, lest om det i aviser. Branner er voldsomme og ofte har de tragiske utfall. Jeg personlig kan nesten ikke tenke meg noe verre enn å våkne opp til et overtent soverom, fylt av tykk røyk og drepende flammer. Kanskje foruten å drukne da, det er nok øverst på min liste over måter jeg ikke vil dø på. Det er noe med denne redselen for å ikke få puste, og panikken som følger når man ikke kan gjøre noe med det.

Forestill deg at du skal til å legge deg, en helt vanlig kveld. Du aner fred og ingen fare, leser kanskje en bok eller sovner til en film. Noen timer senere våkner du av at du ikke får puste, og du kan nesten ikke se. Soverommet ditt er dekket av røyk, og en intens varme. Det brenner, og du kommer deg ikke ut. Kanskje du klarer å komme deg til ytterdøren og ut i gangen. Gangen er dekket av røyk og flammer. Du kjenner kroppen blir tung, og til slutt mister du bevisstheten. Dette opplever mange hvert år, og mange av dem overlever ikke.
Noen branner oppstår ved at man har glemt å skru av komfyren, slukke stearinlys, eller kanskje strykejernet. Dette er branner som ikke er startet med vilje, for ingen vil vel starte branner?
Jo, noen vil det. Noen mennesker lider av en sykelig trang til ildspåsettelse, nemlig såkalte brannstiftere og pyromaner.

Disse menneskene er livsfarlige, men vanskelige å oppdage. De egentlig «helt vanlige» mennesker, med familier og vanlige jobber. Noen av dem er til og med brannmenn. De er som deg og meg, med unntak av denne trangen til å starte branner. Disse menneskene oppsøker til og med brannen de selv har startet, de kan være den mest behjelpelige av dem alle.

Den 13. desember 2008, skulle blir en fatal natt i Urtegata 31 i Oslo. Hele leilighetskomplekset skulle plutselig våkne til flammer og røyk. Noen skulle ikke våkne i det hele tatt, og andre skulle dø mens de forgjeves prøvde å slippe fra sine brennende leiligheter. Helt vanlige mennesker som deg og meg som hadde lagt seg om kvelden våknet til scener som tatt ut av en skrekkfilm. Seks mennesker døde den natten.
 

Vet du hvorfor? Fordi en eneste mann hadde en besettelse av ildspåsettelse. Han startet brannen, for å så leke helt og hjelpe ofrene. Han er en person som «liker å være i begivenhetenes sentrum» ifølge en venn som uttalte seg til VG. Det er ofte slik at pyromaner har et ønske om oppmerksomhet og heltestatus. Han er så oppmerksomhetssyk at han hadde «the nerve» (på godt norsk) til å stille til intervju med en TV-kanal som rapporterte fra stedet.
Dette er forkastelig oppførsel med tanke på hvor mye sorg og redsel han har utsatt andre for. Denne mannen var den som hjalp til mest foruten om brannvesenet selv. Han åpnet til og med leiligheten sin for de som ikke hadde noe hjem å gå til. Han ga dem klær og mat. En venninne av han skrev på Facebook-siden hans at hun tenkte på ham med en gang hun hørte om brannen, og at hun syntes det var veldig mye som foregikk i bygården han bodde i. Det kan man si.
Jeg er ganske sikker på at denne mannen starter branner ofte, og oppført seg på samme måte. Denne mannen trenger profesjonell hjelp, og i mine øyne er han en alvorlig fare for samfunnet. Han ble siktet for mordbrann og varetektsfengslet, men siktelsen frafalt på grunn av bevisets stilling. Jeg tror han er riktig mann, men han har gjort dette flere ganger før, og regnes for å være profesjonell i å stifte branner som kanskje ikke legger igjen så mye bevis. Jeg håper han blir stilt til ansvar for dette.

Så har vi denne 24 år gamle kvinnen i Lillehammer da, som nå har innrømmet å ha startet brannen som forårsaket at tre verneverdige bygninger i Storgata i Lillehammer sentrum brant ned natt til søndag denne helgen. Hun skal ifølge VG og Aftenposten ha vært på besøk hos noen venner i en leilighet i andre etasje den kvelden. Brannen skal ha oppstått i denne etasjen.
Til sammen 17 personer ble evakuert, og de kan ikke vende tilbake til leilighetene sine. Den 24 år gamle kvinnen var faktisk en av de evakuerte.
Politiet mener at kvinnen med vilje og viten har startet brannen, og at det ikke var et uhell. De kommer til å be om fire ukers varetektsfengsling, og det får vi håpe politiet får gjennomslag for, da det er fare for bevisforspillelse. Det er nok ikke første gang hun, treffende nok, har lekt med ilden.


 

Dette er livsfarlige mennesker.
Man vet jo i stor grad hvordan man skal «passe seg» for farer i samfunnet, som at man ikke skal gå alene hjem om natten, se seg for før man går over veien, ikke oppsøke farlige situasjoner eller begynne med narkotika. Vi kan alle disse normene, og de fleste oppegående mennesker passer på seg selv på en utmerket måte. Men når man risikerer å bli drept av en brannstifter i sitt eget hjem er jo faren på et helt nytt nivå. Hjemme skal man være trygg, men med slike dårer gående rundt er det jammen meg ikke lett å føle seg trygg.
Disse er på samme nivå med mennesker som bryter seg inn og voldtar/dreper i min bok, og jeg håper det er lenge til de er «skikket nok» til å være en del av samfunnet igjen.

Kilder: http://www.aftenposten.no/norge/Kvinne-erkjenner-a-ha-startet-brannen-pa-Lillehammer-613552b.html og http://www.vg.no/nyheter/innenriks/branner/derfor-vender-brannstiftere-tilbake-til-aastedet-oensker-aa-fremstaa-som-helt/a/541712/

Foto: Geir Olsen / NTB Foto

Psykopat og sosiopat – hva er egentlig forskjellen?

Mange bruker begrepet psykopat i tide og utide. «Han/hun er skikkelig psykopat» hører jeg ofte på bussen, i sosiale sammenhenger eller på tv. Psykopat er jo et veldig beskrivende ord, synes jeg. Man tenker på personen som gal, forstyrret og farlig. Dette er jo for så vidt korrekt, men så har vi jo også ordet sosiopat. Hva er egentlig det? Både psykopater og sosiopater har likhetstrekk, men de er ganske så forskjellige ved sammenligning.

Derfor begynner jeg med hva de har til felles, da det faktisk er et par ting.

Begge lider av den psykiatriske diagnosen Antisosial personlighetsforstyrrelse, som også kalles Dyssosial personlighetsforstyrrelse. Personer med denne diagnosen har liten eller ingen empati, og er ofte avflatet følelsesmessig. Det vil si at de ikke kan føle slik som en psykisk frisk person. Om du ser en trist film, mister noen, eller ser et nyhetsklipp om for eksempel en terroraksjon eller en forferdelig ulykke blir du lei deg, sjokkert, trist. Det blir ikke de med denne diagnosen, de fremstår heller kalde og følelsesløse. Nå må du ikke tenke at du lider av Antisosial personlighetsforstyrrelse fordi du ikke gråter av triste filmer, slapp helt av. De har manglende respekt for sosiale normer, regler og forpliktelser. De klarer ikke å holde på det som vi ser på som normale relasjoner til for eksempel venner og familie, og er ofte aggressive. Både de som er psykopater og de som er sosiopater kan heller ikke føle skyld og anger for noe. Begge er ofte voldelige.
Dette er det begge diagnoser har til felles, men det er her det blir interessant og det er her de differensierer deg fra hverandre. (Kilde: DSM-IV-TR)

Psykopaten:

Det er bare cirka 1% av befolkningen som er psykopater, og har dermed en veldig sjelden forekomst. Psykopati er en medfødt lidelse, man merker ofte tegn til dette i meget ung alder, ofte før femårsalderen hos barn. Barnet er voldelig mot andre barn, dyr, voksne og har mye uprovosert sinne. De er ofte meget intelligente, noe som gjør at de kan føle seg bedre enn andre, nesten uovervinnelige. De har ingen empati for ande, verken familie eller venner. Psykopater er kontrollerte og kalkulerte mennesker med en meget velutviklet manipulativitet. De kan bli sett på som uhyre sjarmerende, som har vist seg å være et godt lokkemiddel for en seriemorder (alle seriemordere er ikke nødvendigvis psykopater, dette er kun et eksempel) som Ted Bundy. Han var kjekk, veltalende og smart. Han lurte flere av sine ofre ved hjelp av sjarm og å spille på samvittigheten deres.
For en psykopat er det fullstendig umulig å ha personlige relasjoner. De tar kalkulerte sjanser og lykkes som oftest i korrupsjons- og svindelsaker. Om du ikke har gjort det, vil jeg anbefale deg å se filmen «American Psycho». Det er en film som portretterer en psykopat veldig godt.

Sosiopaten:

Sosiopaten på den andre siden, er ikke like intelligente og kan ofte ikke beholde en «vanlig» jobb veldig lenge. De er sinte, hissige og utviser ofte aggressiv oppførsel fra en tidlig alder. Man tror dette kan komme av en blanding av oppvekst og miljø og har en sterk korrelasjon med innleggelse på institusjon i tidlig alder. La oss si at foreldene oppdager at barnet deres ikke er som vanlig barn, og oppsøker hjelp hos lege og psykolog. Helsepersonell ser at dette barnet ikke er «normalt» og velger opphold på et psykiatrisk sykehus hvor alt dessverre blir verre. Sosiopaten er impulsiv og spontan og tenker seg ikke så godt om. De er mer mottagelige for å bli med i en gruppe eller slutte seg til et spesielt miljø uten helt å se konsekvensene med en gang, som for eksempel en sekt, kult eller en terrorgruppe. Om en sosiopat begår kriminelle handlinger, er det som oftest spontane og lite gjennomtenkte lovbrudd. De legger igjen spor som gjør det lett å finne dem. Det er cirka 4% av befolkningen som lider av denne psykologiske sykdommen.

 

Tenk deg å ikke ha samvittighet, ingen følelser for andre mennesker i det hele tatt. Du føler ikke skam (det skulle vi alle sikkert ønsket å ikke føle på noen ganger), du føler deg ikke skyldig og har ingen forståelse for hvorfor andre mennesker er lei seg, redde, sjokkerte eller deprimerte. De klarer rett og slett ikke å bry seg om noen andre enn seg selv. Det må værer rart. Jeg håper du fikk en litt bedre forståelse av disse to begrepene og hva det innebærer å ha disse diagnosene. Det er selvfølgelig ikke alle psykopater eller sosiopater som er diagnostiserte, men man tror at det finnes så mange som jeg oppga i teksten.

 

Kilder: DSM-IV-TR og psycologia.co