Forsvunnet: Bjarne Eide (17) Vet du noe?

17 år gamle Bjarne Eide forsvant sporløst etter en fest med venner på Torvastad på Karmøy natt til 18. juni 2000. Det er i år 17 år siden han forsvant, og familien ønsker svar på hva som har skjedd.

Jeg ble kontaktet om denne saken, og vil gjerne gjøre det jeg kan for å hjelpe.

Bjarne og vennene hadde vært sammen på fest, og bestemte seg for å ta drosje fra festen til Haugesund sentrum. Da drosjen kom, merket Bjarne at lommeboken hans var borte. Han dro tilbake til festen for å lete, men fant ingen lommebok. Bjarne Eide forlot så festen. En liten stund senere ble Bjarne observert gående på en sykkelsti ikke så lang fra festen. Dette er siste sikre observasjon av Bjarne.

Seks måneder senere ble en sko funnet på land ved Karmsundet. Skoen bærer preg av å ha ligget i vannet, men ligger så høyt på land at den ikke kan ha blitt skylt opp dit. Har noen plantet skoen? Familien er sikte på at skoen er Bjarnes.

Det er blitt gjort mange forsøk på å lete etter Bjarne, også med miniubåt to ganger gjennom hele Karmsundet uten resultat. Privatetterforsker Ola Thune har vært involvert i saken. I tillegg har en synsk kvinne kommet med flere tips, som resulterte i at politiet lette gjennom en myr i 2003. Ingen kan finne Bjarne, og familien venter fortsatt på svar. Storebroren har utlovet en dusør på 100 000 kroner av egen lomme for tips som fører til at de finner ut hva som skjedde med lillebroren.

Vet du noe om Bjarnes forsvinning? Var du på festen, så du Bjarne? Kjenner du noen som vet hvorfor Bjarne forsvant? Da må du ta kontakt med politiet. Om du ønsker å være anonym kan jeg selvfølgelig videreformidle tips, send mail på: [email protected]

Det var ikke likt Bjarne å forsvinne på denne måten. Bjarne var snill og rolig, og lot alltid familien vite hvor han var, og om han kom hjem sent. Noe har skjedd, noen vet noe. Familien til Bjarne har ventet lenge nok. De må få svar, og har du noe som kan sette politiet på rett spor, selv den minste ting, ta kontakt.

Innesperret: Historien om Blanche Monnier

De fleste tenåringer har vel kranglet med foreldrene sine om innetider og hvem de får lov til å treffe. Det er normalt. Foreldrene nekter barna sine noe, og barna gjør opprør. Etter hvert løser det seg, barna blir voksne og tar til fornuften, foreldrene også forhåpentlig vis.
Denne historien ender litt annerledes. Faktisk så annerledes at man nesten ikke tror det har skjedd. Men det har det. Her er historien om Blanche Monnier.

 

Blanche Monnier ble født i Poitiers i Frankrike i 1849. Hun kom fra en fin, aristokratisk familie med gode verdier og hadde en lysende fremtid. Blanche er en vanlig ung jente, og veldig vakker. Hun møter en litt eldre advokat, og forelsker seg hodestups i ham. Den intense romansen fortsetter i flere måneder, og Blanches mor forteller datteren at hun ikke ønsker denne advokaten som sin svigersønn. Advokaten var vel så kjekk og stilig, men han var mislykket i arbeidslivet og moren mente at han ikke hadde nok penger til å forsørge Blanche som hadde dyre vaner hjemmefra.
Blanche nekter å gjøre det slutt med advokaten, og de planlegger istedenfor å gifte seg. Moren til Blanche er redd for at datteren skal bli gravid, særlig utenfor ekteskapet. Det var den største synden en ung pike kunne gjøre i de aristokratiske kretser på den tiden.

En dag forsvinner Blanche. Ingen vet hvor hun har tatt veien. Her skulle man tro at Blanche hadde rømt med sin store kjærlighet, advokaten, men han har heller ikke sett eller hørt fra henne. Blanche blir meldt savnet av moren og broren, og politiet leter etter den unge kvinnen uten hell. Etter måneder borte holdes en minnestund for Blanche. Venner, mor og bror er utrøstelige.
Det går mange rykter om Blanches forsvinning, noen tror hun har rømt, andre tror hun har blitt drept av en omstreifer, eller kanskje skadet seg og dødd. Hadde hun tatt livet sitt?

Årene går, og ingen ser noe til Blanche Monnier. De fleste er sikre på at hun er død. Den 23. mai 1901 derimot, skal Blanche Monnier igjen skape overskrifter i den franske byen. Politimesteren får en høflig, men anonymt brev adressert til ham selv. I brevet står det at en utsultet og syk Blanche er fanget i sin mors hjem. Politimesteren kaller straks inn flere konstabler som sammen rykker ut til den fornemme sosietetskvinnens hjem. Fru Monnier vil ikke slippe politiet inn i huset, så de tar seg inn med makt. Blanches bror og en hushjelp er også hjemme.

Politiet leter gjennom hele huset uten å finne noen fanget. I det de skal gå, bestemmer de seg for å lete bak den lille døren som leder til loftet. Jo nærmere døren de kommer, kjenner de en forferdelig stank fra rommet. Politiet åpner døren, går opp en liten trapp og bryter seg inn gjennom neste dør. Rommet innenfor er helt mørkt, men lyset fra døråpningen gjør at de ser det ligger noen i sengen. Blanche ligger naken på en tynn madrass, i en haug av avføring og matrester. Hun er så tynn at bena stikker ut, og liggesårene stinker av forråtnelse. Håret er meterlangt og dekker den lille kroppen. Øynene smalner i det skarpe lyset, og rotter løper i dekning. Blanche sier ingen ting, bare ser på politimennene med bedende øyne.

Blanche Monnier har vært fanget i det lille rommet i 25 år. Hun har ikke sett dagslys, ei heller snakket med noen andre mennesker enn sin mor, bror og hushjelp de siste 25 årene. Hun er i dårlig forfatning, og sendes straks til sykehus. Moren og broren arresteres og avhøres. Blanches gamle mor tåler påkjenningen av å sitte fengslet dårlig, og får et kraftig hjerteinfarkt. Hun legges inn på samme sykehus som datteren. Politiet rekker å avhøre henne før hun 13 dager senere dør av hjerteinfarktet.

Fru Monnier forteller i avhør at datteren nektet å avslutte forholdet med advokaten hun var så forelsket i. Moren visste ingen annen råd enn å sperre datteren inne til hun endret mening og kom på bedre tanker. Blanche Monnier så aldri dagslys på de 25 årene hun var innesperret, og levde kun på matrester moren, broren og hushjelpen ga henne. Liggesårene på underkroppen ble aldri behandlet.


Blanche Monnier, noen minutter etter hun ble funnet.

Blanche ser etter hvert ut til å trives på sykehuset, og nyter å bli vasket og stelt med. Hun savner dog rottene fra fangerommet sitt, de eneste vennene hun hadde hatt det siste kvarte århundret. Sykehuset prøver forgjeves å normalisere Blanche slik at hun kan leve resten av livet på en så vanlig måte som mulig. Dessverre er Blanche så mentalt skadet av tiden i fangenskap, at hun aldri blir seg selv igjen. Den en gang så vakre og intelligente kvinnen er nå er vandrende spøkelse som lever i sin egen verden. Hun får til slutt permanent opphold på et sanatorium i byen Bois.

Broren til Blanche, hennes eneste gjenlevende slektning tiltales og dømmes for frihetsberøvelse og mishandling. Han anker saken, og frikjennes på grunn av at han mener Blanche kunne gått ut av rommet når som helst, og at hun heller aldri var lenket eller bundet til sengen. Var det riktig?

Ingen vet hvem som sendte det mystiske brevet til politimesteren. Ryktene går om at det var broren selv som sendte det, andre tror hushjelpen har fortalt om Blanche til venner som igjen kontaktet politiet. Vi får aldri vite hvem som sendte brevet, men heldigvis tok noen affære slik at Blanche ble reddet.

Etter 25 år i fangenskap er det nok ikke lett å bli «normal» igjen. Blanche ble aldri bra. Hun døde fredelig på sanatoriet i Bois i 1913, nesten 64 år gammel.


Blanche Monnier som ung kvinne


Blanche Monnier noen måneder før hun dør.