Seriemorder-uke: BTK

 

Advarsel!
Denne saken inneholder blant annet detaljerte beskrivelser om drapene på en hel familie, fortalt av Dennis Rader selv under rettsaken mot ham. Om du er under 18 år, eller er ømfintlig for slike beskrivelser bør du ikke lese denne saken.

                                                                                  ***

BTK er seriemorderen som sendte brev til politiet og lokalaviser og ba om medieoppmerksomhet for mordene sine. I brevene gav han detaljer som bare morderen kunne vite, så politiet var sikre på at det var morderen som skrev brevene. Dennis Rader gav til og med seg selv et «seriemordernavn», BTK, for «Bind, Torture, Kill». Og det var jo faktisk akkurat det han gjorde. Her er historien om kveleren fra Wichita.

Dennis Rader ble født den 9. mars 1945. Han var gift med kona Paula helt til han ble arrestert, og hadde to barn med henne. Paula søkte om umiddelbar skilsmisse fra Rader da hun fant ut hvem hun hadde vært gift med, og dommeren tillot skilsmissen på dagen. Familien til Dennis Rader sliter enda med det faren gjorde, og datteren har stilt opp på flere intervjuer som talsperson for familier til mordere.

BTK drepte ti personer, både voksne og barn. Han drepte til og med en hel familie på en og samme dag. Måten han drepte på, er ganske åpenbar med tanke på det selvvalgte navnet, han bandt ofrene, torturerte dem, gjerne med kniv, og kvalte dem til slutt. Noen ganger brukte han plastposer og ledninger eller tau, andre ganger kvalte BTK ofrene med bare hendene.

BTK hadde en seksuell fetisj for kvinneundertøy, og pleide å stjele med seg de kvinnelige ofrenes truser for å så bruke dem selv. Han tok alltid med seg et trofe fra hvert drap. Noen seriemordere gjør dette for å kunne gjenoppleve drapene.
BTK drepte over en periode fra 1974 og 1991, men hadde planer om å begynne å drepe igjen rett før han ble arrestert.


 

Familien Otero:

Dette er et oversatt og moderert utdrag fra det Dennis Rader selv forklarte i retten, du kan lese hele sekvensen her: http://www. murderpedia.org/male.R/r/rader-dennis-otero-family.htm 

Rader forklarte at han lenge hadde holdt familien Otero under oppsyn, og at han hadde seksuelle fantasier om moren Julie (33) og datteren Josephine (11). Han planla å drepe faren Joseph (38) og sønnen Joseph Jr. (9) først, slik at han kunne gjøre hva han ville med Julie og Josephine.

BTK bryter seg inn i familiens hus på morgenen den 15. januar 1974 truer familien med pistol. Før han brøt seg inn, hadde han allerede kuttet telefonlinjen deres slik at de ikke kunne ringe politiet. Han forklarer videre at familiens hund angrep ham, og ba derfor yngste sønnen Joseph om å slippe hunden ut i hagen. Han beordrer så hele familien opp på foreldresoverommet, og binder dem med tau han har tatt med seg. Familien er skrekkslagen og sier at Rader kan ta hva han vil; penger, verdisaker og bilen om han bare lar dem være.

Etterhvert kommer Rader på at han ikke har noen maske på seg, og at han kan bli identifisert. Derfor bestemmer han seg for å drepe dem alle sammen med en gang. Han henter en plastpose fra sekken sin, og knyter den stramt rundt hodet på faren. Han bruker så en ledning rundt halsen og strammer til. Dette er Raders første forsøk på å kvele noen, og han vet ikke hvor stramt eller lenge han skal holde tauet. Etter at faren slutter å kjempe imot, slipper han taket og begynner å kvele moren Julie. Faren våkner så til liv igjen, men er bundet slikt at han ikke kommer seg løs. Når Julies kropp blir slapp og livløs slipper han taket, og kveler faren igjen. Denne gangen dør han.

Etter at foreldrene er tilsynelatende døde, går han løs på barna. Han tar med seg lille Joseph på ni år inn på et annet soverom, dekker hodet hans med en t-skjorte og en plastpose, og kveler livet ut av den lille gutten. Han dør fort.

Tilbake på foreldresoverommet sitter en skrekkslagen Josephine på 11 år og vet at hun er den neste som skal dø. I det Dennis Rader skal til å kvele jenta, våkner moren igjen tilbake til liv. Nå blir Dennis sint, og bestemmer seg for å bære henne ned i kjelleren. Her henger han henne fra et stålrør i taket, og forsikrer seg som at hun er død får han går opp igjen og kveler Josephine med tau.

Etter at hele familien Otero er døde, vasker han seg selv og fjerner alle bevis, før han tar med seg noen av Julie og Josephines truser som trofe.

Denne familien var hans første ofre, men han bruker samme måte å drepe de neste seks menneskene, til sammen ti stykker.

Arrestasjonen:

I 2004, etter å ha vært stille siden 1991, sender BTK et brev til lokalavisen og forteller at han er tilbake. Han erter politiet, og sender et gullkjede ha tok fra et av ofrene, samt en diskett med et dikt om en av kvinnene han har drept. Politiet vet så altfor godt hva BTK er i stand til, og setter store styrker inn for å ta BTK en gang for alle.

Fra disketten BTK sendte, klarer teknikere å hente et slettet Word-dokument som omhandler et eller flere av drapene, og kan se hvem som har skrevet dokumentet. Dennis Rader. Dokumentet er skrevet på en lokal kirkes datamaskin. Her finner de ut at lederen for kirkegruppen er nettopp Dennis Rader. De har nå både navn og adresse på BTK, men kun indisier på at det virkelig er ham.

Politiet går rettens vei når de finner ut at datterens DNA er spart etter en celleprøve hun tok da hun gikk på college, og sammenligner datterens DNA med DNA?et funnet under fingerneglen til et av ofrene. Det er match, kvinnen er i nær slekt med morderen. Endelig har politiet håndfast bevis slik at BTK kan arresteres. Han blir oppsøkt av politiet mens han er ute og kjører en formiddag, blir tatt med inn til avhør.

BTK, Dennis Rader ønsker å tilstå alt, så lenge han ikke får dødsstraff. Han dømmes til ti livstidsdommer, med mulighet for å søke om prøveløslatelse etter 175 år. Det vil si at han aldri kommer ut siden har er i slutten av 60-årene under rettsaken. Heldigvis.

På spørsmål om hvorfor han aldri voldtok noen av ofrene, svarer han at han var gift og ikke ville være utro mot sin kone. Det er jeg sikker på at kona satt umåtelig pris på..

Seriemorder-uke: The Green River Killer

Gary Ridgeway, bedre kjent som The Green River Killer, er den seriemorderen som har tilstått flest drap i amerikansk historie. Han voldtok og kvalte i hvert fall 79 jenter og kvinner, men det kan være over 90 som ble offer for denne nekrofile seriemorderen.
Her er historien om The Green River Killer.

Gary Ridgeway ble født den 18. februar 1949 i delstaten Washington. I oppveksten gjorde han det dårlig på skolen, og hadde en målt IQ på 82. For referanse, er grensen for å betegnes som tilbakestående 70, og de fleste har en IQ på pluss/minus 100. Gary Ridgeway er altså i det nedre sjiktet intelligensmessig. Gary kranglet ofte med foreldrene sine, og han sloss med faren sin.
Sinneproblemene til Gary peaket  i ungdomsårene, hvor han som 16-åring  lurte med seg en seks år gammel gutt inn i skogen og knivstakk ham før Gary forlot gutten for å dø. Seksåringen ble heldigvis funnet, og overlevde.

I 1969 klarte Gary Ridgeway å fullføre videregående skole, og møtte Claudia Kraig som han samme år giftet seg med. Han vervet seg også til marinen, og ble stasjonert i Vietnam under Vietnamkrigen. Under oppholdet i Vietnam kjøpte han sex av prostituerte ofte, opptil flere ganger om dagen. Til slutt fikk han gonoré, og dette gjorde ham rasende. Dette fikk ham likevel ikke til å stoppe sexkjøpene.

Da Gary Ridgeway kom hjem fra Vietnam, fant han ut av kona hadde hatt et utenomekteskapelig forhold, og paret skilte seg et år etter bryllupet.
Etter hvert møter han sin neste kone, som i senere tid har fortalt i avhør at Gary likte å kvele henne under sex, og at han hadde en «ekstrem» sexlyst som gjorde henne meget ukomfortabel. Etter at dette ekteskapet også endte i skilsmisse, ble Gary Ridgeway meget religiøs. Han gikk i kirken flere ganger om dagen, og begynte å gå til naboer for å gi dem guds frelse.

Et sinne vokser og vokser i Gary Ridgeway. Han hater kvinner, særlig de prostituerte. Det er på begynnelsen av 80-tallet at han starter drapsferden sin. Han plukker opp kvinner på gaten, og avtaler å kjøpe sex av dem. Istedenfor voldtar han dem, og kveler dem med bare hendene. Når kvinnene er døde, dumper han dem ved Green River, derav navnet Grenn River Killer. Det var riktignok «bare» de første fem ofrene hans som ble funnet der, men siden den da ukjente gjerningsmannen hadde likt modus operandi på alle fem, fikk han dette tilnavnet.

The Green River Killer fortsatte å drepe, kvinner og jenter forsvant hele tiden, men ikke alle ble funnet. På tidlig 80-tall var ikke teknologien den samme som i dag, men DNA-prøver ble heldigvis bevart. I 2001 fikk plutselig politiet en DNA-match på et av Green River-morderens offer som ble funnet i 1987. Den 30. november 2001 ble Gary Ridgeway endelig arrestert.

DNA-macthene vil ingen ende ta, og politiet forstår at dette blir en stor sak å etterforske.  Det forstår også seriemorderen selv, og velger å samarbeide med politiet for å slippe dødsstraff. Han tilstår i alt 79 drap. Han forteller at han valgte prostituerte kvinner fordi de var lette å få med seg i bilen. Han tenkte at ingen av dem ville bli savnet, siden prostituerte kvinner bare var «søppel».
Først voldtok han kvinnene, så kvalte ham dem enten med sine egne hender (tenk hvor lang tid det tar), eller med rep eller tau. Etter de fem første drapene begynte Ridgeway å gjemme likene i skogen, fordi han pleide å dra tilbake og ha sex med de døde kroppene.

I retten blir seriemorderen dømt til livstid i fengsel, eller han ble faktisk dømt til livstid for de 48 første drapene, det vil si 480 år i fengsel. Politiet mente egentlig at han fortjente dødsstraffen, men de veide opp viktigheten av å finne de savnede kvinnene, og inngikk avtalen om livstid med ham. Ofrene til Gary var mellom 12 og 38 år. Det var «bare» 48 han ble dømt for, 79 han tilsto, men politiet frykter det er over 90 han egentlig ha drept, og han han ha drept helt frem til han ble arrestert. De fleste drapene ble begått mellom 1982 og 1984.

Gary Ridgeway lever fortsatt, og sitter i Washington State Prison, hvor han skal sitte til han dør. Han kommer heldigvis aldri ut i frihet igjen. Ridgeway er dessverre en meget populær mann i fengselet, og får masse fanmail fra kvinner som beundrer ham, og har hatt flere kjærester siden han ble fengslet.

  

Enda finner man levninger av Green River-morderens ofre, jeg lurer på hvor mange han egentlig drepte.

Aileen Wornous – den kvinnelige seriemorderen

I´d like to say that I´m sailing with the rock and I´ll be back like Independence Day with Jesus, June 6, like the movie. Big mothership and all. I´ll be back.

Aileen Wournos siste ord før hun ble henrettet i Florida med giftsprøyte den 9. oktober 2002.

Det er ingen tvil om at Aileen var en seriemorder. Hun fortjente å straffes for de drapene hun begikk, om dødstraff i dette tilfelle var riktig vil jeg ikke gå inn på, da spørsmålet om dødstraff er riktig eller feil, ikke kommer til å drøftes i denne teksten.
Dette er muligens en av de tristetse livshistoriene jeg har lest, og jeg sitter igjen med følelsen av at mye av det Aileen gjorde kunne vært unngått om hun hadde fått hjelp som barn. Her er historien om en av verdens mest kjente kvinnelige seriemordere:

Aileen Carol Wournos ble født den 29. feburar 1956 i Rochester, Michigan. Hennes finsk-amerikanske mor var høygravid med Aileen da faren hennes skilte seg og forlot familien. Aileen møtte aldri sin far, men i senere tid vet man at han led av shizofreni og ble dømt til en lang fengselsstraff for seksuelle handliger mot barn. 
Da Aileen var fire år gammel, orket ikke moren å ta seg av Aileen og broren hennes lenger. Hun overlot de to barna til besteforeldrene, og forsvinner ut av livene deres. Livet hos besteforeldrene blir ikke bedre. Riktignok adopteres Aileen og broren av dem, men bestefaren er en slem alkoholiker som seksuelt utnytter Aileen. Allerede som 11-åring begynner Aileen å ha sex med gutter i nabolaget og på skolen mot at de gir henne sigaretter og alkohol. 
13 år gammel blir Aileen voldtatt av bestefarens venn, og hun blir gravid. Abortspørmålet kom ikke på tale, og Aileen tvinges til å føde den lille gutten for å så adoptere ham bort. Dette knuser henne, og hun led av tunge depresjoner resten av livet etter dette. 
Noen måneder senere dør bestemoren, som alltid snudde ryggen til misbruket bestefaren utsatte henne for. Noen dager etter bestemorens død, blir Aileen kastet ut hjemmefra. Hun slutter på skolen, og bor i skogen rett ved bardomshjemmet hvor hun tjener til livets opphold i form av prositusjon. Husk at her er Aileen 13 år gammel.

I 1976 haiker Aileen til det hun håper skal bli et bedre liv i Florida. Hun ville rømme fra alt, og har flere arrestordre på seg for både prostitusjon og vold hjemme i Michigan. I Florida møter Aileen den 69 år gamle forretningsmannen Lewis Gratz Fell, som hun gifter seg med. Aileens problemer fortsetter, hun sloss i barer, arresteres igjen for prostitusjon og slår sin nye ektemann. Han må til slutt få besøksforbud mot henne, og ekteskapet anulleres ni uker etter bryllupet. Aileen er nå alene igjen, men det skal ikke gå bedre med henne. Hennes elskede storebror dør samme år av kreft. Hun arver 10 000 dollar, men bruker opp pengene på bøter, alkohol, sigaretter og en leid luksusbil som hun krasjer og totalvraker. 

I 1986 er Aileen fattig, alkoholisert og fortsetter å livnære seg gjennom å selge kroppen sin. En dag møter hun sin store kjærlighet, Tyria Moore i en bar. De forelsker seg raskt, og bestemer seg for å flytte sammen. Tyria jobber ikke, så Aileen forsørger dem begge med de få pengene hun tjener på prostitusjonen. Jentene er mye ute, de drikker og havner i slosskamper. En kveld går det galt, og begge blir arrestert for grov mishandling av en eldre mann i en av barene de fekventerer på. Politiet får Tyria Moore til å vite mot Aileen, og Ailenn dømmes til fengsel. Hun har igjen blitt sviktet av noen som står henne nære. 

Etter en tid i fengsel blir Aileen sluppet fri. Hun gjenopptar kontakten med Tyria, og lever sammen igjen på pengene Aileen tjener. 

I 1989 begynner drapene. I løpet av et år, fra novemer 89 til november 90, dreper Aileen syv menn. Situasjonen er den samme hver gang. Aileen er med i bilen til disse mennene, og skal selge seksuelle tjenester. Hun mener hun blir voldtatt, og skyter dem derfor gjentatte ganger med en 22.-kaliber revolver. Noen er skutt to ganger, andre så mange som ni ganger. Det skal nevnes at Aileens første offer faktisk er en kjent serievoldtektsmann, og det kan stemme at hun ble voldtatt av ham. Om hun ble voldtatt av de resterende seks mennene vites ikke. 
Aileen er fortsatt sammen med Tyria Moore mens hun begår drapene. Etter det siste drapet forteller vitner til politiet at de har sett to kvinner med Aileen og Tyrias beskrivelse kjøre offerets bil. Politiet kontakter Tyria og får henne med på å bære mikrofoner på kroppen slik at hun kan spille inn en eventuell tilståelse. Etter en måned tilstår Aileen alle drapene, og forteller at hun drepte mennene i selvforsvar etter at hun ble voldtatt. 

Aileen arresteres, og får vite at det er hennes store kjærlighet Tyria som igjen har sveket henne. I retten tilstår Aileen å ha drept mennene, og dømmes til døden for seks av de syv drapene. Den 9. oktober henrettes hun med giftsprøyte i Florida. Hennes siste ord kan du leste øverst i saken. 

Aileen Wournous gikk gjennom omfattende rettspsykiatriske undersøkelser, og de fant henne tilregnelig slik at hun kunne straffes for drapene. De fant også ut at hun led av Borderline Persnality Disorder, Antisosial Personlighetsforstyrrelse og at hun skåret høyt på skalen for psykopati. 

Etter hennes død ble asken spredt i skogen ved barndomshjemmet i Michigan der hun bodde som 13-åring etter at hun ble kastet ut hjemmefra. 

I 2003 kom filmen “Monster” ut, hvor Charlize Theron spiller Aileen, og Christina Ricci spiller Tyria Moore. Jeg anbefaler filmen om du ikke har sett den. 

 

 

Sandefjordforsvinningen – Xi Li (37)

Kinesiske Xi Li, hennes norske ektemann og deres to barn var i fjor sommer på hyttetur i Sandefjord. De ankom Norge fra Kina, hvor familien til daglig bodde og jobbet, den 17. juni 2016. Den 20. juni skulle bli siste gang noen så Xi. 

Grunnen til at jeg velger å skrive om denne forsvinningen på en True Crime-blogg er fordi jeg mistenker at noe kriminelt har skjedd. Noe alvorlig, som gjør at hun aldri kommer tilbake igjen. Ikke til barna sine, eller til foreldrene som fortvilet prøver å lete etter henne. Jeg mener i hovedsak ikke å peke finger på noen i dette inlegget, men jeg kommer til å skrive hva jeg tror har skjedd utifra det jeg vet om saken på nåværende tidspunkt.
Om du mener noe er feil eller er uenig i det jeg skriver, må du gjerne si ifra på en saklig måte, enten i kommentarfeltet under posten, eller på [email protected]

Xi Li og hennes norske ektemann er begge kunstnere og bor til daglig i Kina med sine to barn. De har en sommehytte i Sundeskogen ved Østerøya, og pleide å feriere her. Alt skal ha vært som vanlig, familien hadde vært på hytta i bare noen dager før det skjedde.
I følge ektemannen var Xi hjemme i hytta da familien skulle gå og legge seg søndag kveld. Neste morgen er Xi borte. Alle eiendelene hennes er i hytta, som pass, lommebok og mobiltelefon. Ektemannen tror hun har gått seg en tur, og venter litt før han og barna begynner å lete. De finner henne ingen steder, og siden mobilen hennes er hjemme kan de ikke ringe henne heller. Ektemannen leter først i området rundt hytta, siden Xi har gått tur her flere ganger. Det er ganske dårlig vær denne mandagen, og han bestemmer seg for å ringe politiet. 

En etterlysning går ut i media, Xi Li er 37 år, cirka 165 centimeter høy og har langt mørkt hår. Hun hadde i følge ektemannen lilla genser og blå jakke da hun forsvant. Timene går, og det er fortsatt ingen tegn til Xi noen steder. Nå deltar politi, Røde Kors og Sivilforsvaret i søket, og det settes inn helikopter. Etter en måned uten spor, søkes det med miniubåt og undervannskamera, og nå er også Kripos koblet inn i saken. 


 

Hvordan kan en kvinne forsvinne uten spor på denne måten? I en sak som denne er det naturlig at Kripos og politi mistenker de nærmeste først. Ektemannen blir avhør flere ganger, og ved et tidspunk i blir han også siktet for vold mot sin kone Xi. Politiet og Kripos tror altså at ektemannen har noe med forsvinningen å gjøre, og siden det letes etter Xi i fjorder og vann, tyder det på at de ikke lenger leter etter en levende person. Mistanken mot ektemannen svekkes, og voldssiktelsen frafaller. Hva forklarte ektemannen, som gjorde at han først ble siktet for vold mot henne? Kan de ha mistenkt at han har drept henne, og deretter gjemt henne? 

Foreldrene til Xi kommer til Sandefjord for å lete etter datteren. De setter opp lapper til Xi i tilfelle hun er i live, og skriver “Mamma og pappa skal ta deg med hjem” på kinesisk. Foreldrene til Xi må dessverre reise tomhent hjem, hun er ikke å finne noen steder. 

I november legges etterforskingen ned. Det er ingen tegn til kvinnen, det finnes ingen spor. Så lenge det ikke finnes bevis for at Xi er død, eller at ektemnnen har gjort noe, er det heller ikke noe mer å etterforske så lenge nye bevis eller spor ser dagens lys. Xi er en voksen kvinne, og hun har faktisk sin fulle rett til å forsvinne om hun vil det. Jeg tror ikke hun har forsvunnet frivillig, men vil likevel poengtere at det er hennes rett. Noen mennesker vil ikke bli funnet. Hvorfor skulle Xi ha forsvunnet med vilje? Hun har barn og foreldre hun elsker, selv om hun for eksempel skulle ha ønsket å forsvinne fra mannen sin. 

Jeg tror det er et av to scenarioer som har skjedd. Enten har Xi våknet tidlig den mandagsmorgen, bestemt seg for å gå en tur og muligens falt, skadet seg og kanskje til og med dødd av skadene. Hun kan ha falt og bevisstløst landet i et vann og druknet. Men, nå er alle vann og sjøer i området nøye gjennomsøkt, og jeg tror hun hadde blitt funnet om hun hadde druknet. En kollega av meg har hytte i Sandefjord, og fortalte at politiet lette i båter, gjorde rundspørringer hos naboer og skjekket garasjer og skjul i hyttene rundt området hun forsvant fra. 

En annen teori, er at ektemannen vet mer enn han sier. Dette tenkte politiet også, men siden siktelsen ikke lenger står, tror jeg ikke han lenger er mistenkt for vold mot kona. Det betyr nødvendigvis ikke at politiet ikke lenger mistenker han for forsvinningen, men at det ikke finnes bevis for at han har gjort noe. 

Jeg sitter igjen med en del spørsmål og tanker etter å ha jobbet med denne saken:

– Hvorfor la hun igjen pass og lommebok?
– Kan hun ta tatt livet sitt, og ikke ønsket at familien skulle finne henne?
– Hva var grunnlaget for at mannen først ble siktet for vold?
– Hun kan ikke ha dratt ut av landet uten pass
– Har hun hatt kontakt med andre i tiden før forsvinningen, kan hun ha fått hjelp til å forsvinne?

Jeg tror ikke Xi tok livet sitt, da hadde hun blitt funnet. Man kan ikke gjemme sitt eget lik. Jeg tror dessverre noe kriminelt har skjedd, da omstendighetene rundt denne saken ligner på tusenvis av slike forsvinninssaker hvor den ene ektefellen har tatt den andre av dage. Jeg tror dessverre at man finner Xi, kanskje om noen år, død i området rundt hytta. Kanskje familien hennes kan få svar etterhvert.

Jeg snakket med Sandefjordspolitiet på telefon i dag, og de kunne bekrefte at det ikke pågår noen etterforsking i denne saken nå. De kunne verken bekrefte eller avkrefte om nye opplysninger er kommet frem, men etterforskningen er på nåværende tisdspunkt lagt ned. 

Hva tror du har skjedd? 
 

Mordet på Therese Johansson Rojo (15) – Sturebymordet

Jag heter Therese, jag är 15, snart 16 varma sommrar och det här är tro det eller ej min ointressanta blogg om mitt vanliga och tråkiga liv, som en helt vanlig tonåring, så trevligt när ni kommenterar, ni får ha det så bra. Och pussa era mammor från mig. 

-Therese Johansson Rojo (15)

Dette er en tekst fra Therese sin egen blogg, hvor hun la ut bilder, musikk og litt annet slik som unge jenter ofte gjør. Therese virket som en snill og glad jente, med gode venninner og fremtidsdrømmer. Men en sommerdag i juni 2009 skulle det ta slutt, da en jevngammel gutt kvalte henne på oppfordring fra sin jevngamle kjæreste. Her er historien om Sturebymordet, etter ønske fra en av mine fantastiske lesere. 

 

På selveste nasjonaldagen, den 6. juni hadde Therese, eller Tess blandt venner, og en av hennes beste venninnner vært i byen og shoppet. Det skulle snart være skoleball, og Tess hadde endelig funnet de perfekte skoene til kjolen som allerede var innkjøpt. De gledet seg sånn, skoleballet skulle bli siste fest med gjengen før videregående begynte. På nasjonaldagen skulle alle møtes ved “Hoppabacken” som ungdommene kalte den, en gammel hoppbakke med tilhørende skog ved Sockenplan, i en bydel i Stockholm. Venninnene husker de kunne se Globen den kvelden, den var opplyst i lilla. De snakket om at den burde være gul og blå, som det svenske flagget siden det var Svenska Flaggans Dag. 
Ungdommene drakk alkohol, røkte sigaretter og koste seg. En perfekt kveld. En gutt som Therese hadde kysset på Valborg, et par uker i forveien, var også der, men med andre planer enn å hygge seg på nasjonaldagen.

Vi kaller ham Daniel. Daniel var like gammel som Therese, og han syntes hun var pen. De hadde kysset på Valborg, men det skulle de aldri ha gjort. Daniel var nemlig sammen med, la oss kalle henne Lisa, da han kysset Tess. Lisa fikk vite dette, at Daniel hadde vært utro. Lisa gjorde det slutt med ham med en gang hun fikk vite om kysset, men Daniel ville ikke gi seg. Han skrev SMS til Lisa hele tiden. Han ville gjøre hva som helst for å få Lisa tilbake. Ingen ting hjalp. Lisa avviste Daniel gang på gang, men Daniel stod på sitt:

Jeg gjør hva som helst. Jeg kan til og med drepe noen, bare du tar meg tilbake. Jeg er ingenting uten deg.” 

Det var etter disse meldingene Lisa så sin mulighet i å rydde Tess av veien, og hun ber Daniel om å drepe Tess. Om han gjorde det, skulle de bli sammen gjen. Daniel er usikker. Han vil mest av alt i verden bli sammen med Lisa igjen, men han vil jo egentlig ikke drepe Tess. Han spør henne om han kan gjøre noe annet enn å drepe henne. Slå henne kanskje? Lisa rikker seg ikke, Daniel skal drepe Tess, ellers vil hun ikke ha noe med han å gjøre. 
Dagene går, og Daniel forsøker faktisk flere ganger å lokke med seg Tess slik at han kan drepe henne. Hver gang går det galt, og hver gang blir Lisa sint og kaller ham feig. Daniel får en siste sjanse til å drepe Tess, siden “alle” skal til Hoppabacken på nasjonaldagen. 

Kvelden er morsom, det er mange folk ved hoppbakken denne kvelden. Tess ser at Daniel er der, og han vinker henne inn i skogen. Jennifer, Tess sin beste venninne, og Gordon, ekskjæresten til Tess står og snakker sammen. Tess bestemmer seg for å gå til Daniel, og forlater Jennifer og Gordon som tenker at hun sikkert skal inn i skogen for å tisse. 
Tess følger med Daniel inn i skogen. Hva vil han? Kanskje han vil prate om det som skjedde på Valgborg. Daniel virker nervøs, har gjort det hele kvelden. Han sier han skal vise henne noe, men de må gå lenger inn i skogen så ingen andre kan se dem. Når de er langt nok inne i skogen, tar Daniel opp en slags stokk eller tykk pinne og slår henne i hodet. Han treffer ikke så bra, Tess faller, men spør heller hva han driver med. Daniel hopper på henne og tar kvelertak. Tess kjemper imot, forstår ikke hvorfor Daniel gjør dette. Daniel holder grepet til Tess blir slapp. Til alt liv er klemt ut av henne. Hva skal han gjøre med kroppen? Han legger henne i blåbærlyngen og løper fra åstedet. Nå skal han og Lisa bli sammen igjen.

Jennifer og Gordon lurer på hvorfor Tess bruker så lang tid inne i skogen. Har hun gått hjem? Jennifer begynner å sende medlinger til alle som har vært der for å finne ut om hun kanskje har dratt hjem med noen andre. Gordon går inn i skogen for å lete etter Tess. -Jeg har funnet henne! Hun er her! Jennifer løper inn i skogen etter Gordons stemme. Hun løper fort, og snubler over noe. Det er Tess som ligger der. Hun har litt blod i ansiktet, har hun falt? Noen har ringt ambulanse, og plutselig er politiet der. Ambulansen tar med seg Tess, og Jennifer, Gordon og de andre blir igjen for å snakke med politiet. Plutselig kommer Jennifers pappa til skogen. Jennifer er redd for å få kjeft av ham, siden hun har drukket alkohol. Jennifer får ikke kjeft, pappaen hennes spør bare hvordan det går med henne. En politidame setter seg ned ved siden av dem og forteller at Tess er død. Jennifer forstår ikke hva som har skjedd. Hun skulle bare inn i skogen for å tisse!

16 år gamle Therese hadde store kvelningsskader på halsen. Hun ble kvalt på en meget brutal måte. Dagen etter nasjonaldagen blir 16 år gamle Daniel og Lisa pågrepet, mistenkt for henholdsvis mord og oppfordring til mord. To 16-åringer. 
Daniel og Lisa begynner å skylde på hverandre, men politiet får tak i de over 3000 tekstmeldingene mellom dem. Tekstmeldingene som viser planleggingen av mordet på Tess. Fordi Tess og Daniel kysset på Valborg. Lisa og Daniel gjennomgår rettspsykiatriske undersøkelser, men ingen av dem har alvorlig psykisk sykdom. Tess sin venninne Jennifer sier i et intervju at hun ønsker at det lå noen psykiatrisk sykdom bak mordet, for da hadde det kanskje vært lettere å forstå. 

Rettsaken går for åpne dører, Lisa og Daniel fortsetter å skylde på hverandre. De blir dømt til 1 år og 8 måneders “ungdomsvård”, som er en slags undomsinstitusjon istedenfor fengsel siden de er så unge. 1 år og 8 måneder. Og Tess fikk livet tatt fra seg. Familien mistet barnet sitt, venninnegjengen mistet en viktig person. Livet blir aldri det samme, men for Daniel og Lisa skal det være over etter knapt to år. Lisas advokater forsøker å få en mildere dom, men begge dommene fastsettes. 
Etter at soningen er over, får Lisa og Daniel gå tilbake til livene sine som om ingen ting har skjedd. Daniel, som egentlig heter noe annet lever godt i dag med både samboer og jobb. Lisa heter også noe annet, men hun holder en lavere profil i dag. Det er deres feil at lille Tess ble kvalt til døde, men de har det fint.

Hva synes dere? Dette er vel ikke rettferdig? Jeg synes ikke at undommer burde være i fengsel med tunge kriminelle voksne, men når et så alvorlig lovbrudd er begått burde “Lisa” og “Daniel” vært i tett kontakt med kriminalomsorgen minst ti år etter drapet. Når terskelen for å kvele noen er så lav, er jeg redd for hva som kan skje om en av dem får noen form for motgang igjen. Hva synes dere burde ha vært gjort?

Siden Lisa og Daniel i lovens øyne har sonet ferdig sin straff og på så måte gjort opp for seg, valgte jeg å ikke bruke navnene deres i denne saken.
Men, om du vil vite hva de heter, send meg en mail på: [email protected] så skal du få vite det.

God kveld, og ta vare på hverandre!

Følg oss på Facebook (True Crime Norge) og Instagram (truecrimenorge) for oppdateringer på når det kommer nye saker.

The Black Dhalia – Det uløste mordet på Elizabeth Short

Mordet på Elizabeth Short er et av True Crime-historiens store mysterier. Jeg kan ikke huske første gang jeg hørte om det, jeg har på en måte alltid, siden jeg var veldig ung, forundret meg over hva som egentlig skjedde og lurt på hvem som drepte den unge kvinnen. Omstendighetene rundt mordet og funnstedet er intet mindre enn fascinerende, dramatisk, i ekte Hollywood-stil. Mordet har inspirert forfattere og filmskapere siden slutten av 40-tallet. Nå som True Crime Norge er tilbake etter en liten sommerpause, syntes jeg det passet med en ekte True Crime-klassiker denne gangen. God fornøyelse!

 

Elizabeth Short ble født den 29. Juli 1947 i Boston, Massachusetts. Hun var nummer tre i en søskenflokk på fem, hadde hardtarbeidende foreldre, og vokste opp i Meadford, en liten forstad til Boston. Faren til Elizabeth bygget minigolfbaner, og tjente overkommelig på det. I 1929 tapte han dessverre nesten alle familiens penger i det store børskrakket.
Et år senere forvinner Elizabeths far, og både familie og venner tror han har begått selvmord, som så veldig mange andre gjorde i ettvirkningene som fulgte børskrakket. Seks år senere kommer et brev fra California, adressert til Elizabeths mor. Brevet er fra faren, som unnskylder seg for at han forlot dem i økonomisk ruin. Han forteller videre at han har startet et nytt liv i California, og siden Elizabeth sliter med astma, velger hun noen år senere å flytte til sin far, der klimaet er varmere og mildere. Elizabeth og faren krangler ofte og høylytt, og Elizabeth bestemmer seg for å forlate faren. Hun vil bli skuespillerinne, og velger å prøve lykken i Los Angeles.

Filmkarrieren til Elizabeth Short går ikke som forventet. Hun får bare noen små statistroller, og tjener nesten ingen ting. Hun tar på seg noen lysskye modelloppdrag og tar strøjobber er og der for å få endene til å møtes. I senere tid har det versert rykter om at hun også prostituerte seg en periode, men det er foreløpig ingen bevis som tilsier at hun gikk så langt. 
I 1943 blir hun arrestert for ulovlig drikking. Hun var bare 19 år, og aldersgrensen for å drikke alkohol var også på den tiden 21 år. Under ser du arrestasjonsbildet.


 

Det er morgenen den 15. Januar 1947. En ung mor er ute og triller sin lille datter i barnevogn i Leimert Park i Los Angels-området. I et veikryss, ved grøftekanten ligger det kvinnen tror er en utstillingsdukke. Hun lurer på hvorfor noen har lagt dukken der, og går nærmere for å undersøke den. Det er ikke en utstillingsdukke, men til hennes store forferdelse ser hun at det er en naken kvinne. En naken kvinne, i to deler.
Politiet blir tilkalt, og starter med en gang tekniske undersøkelser.

Kvinnen foran dem er 23 år gamle Elizabeth Short. Hun er helt hvit, og tappet for blod. Kroppen hennes er delt i to rett ved navlen. Innvollene hennes er dyttet inn under kroppen, slik at de ikke synes så godt ved første øyekast. Overarmene er plassert ut til sidene, med underarmene pekende oppover. Bena er spredt til sidene. Ansiktet er mutilert, gjerningspersonen har skåret et smil i kinnene hennes fra øre til øre, et såkalt Glaskow Smile.

Et Glaskow Smile er en torturmetode hvor man kutter overfladiske sår fra munnvikene og helt til ørene slik at huden er tynnere i kuttene. Deretter slår man og/eller påfører annen smerte som for eksempel knivstikk på offeret slik at de skriker og åpner munnen så sårene revner. Dette skjedde med Elizabeth Short. Hun døde av en kombinasjon av forbløding fra sårene i ansiktet og en subaraknoidalblødning fra gjentatte slag mot hodet. Hun ble torturert til døde. Etter at Elizabeth var død, ble kroppen hennes tappet for blod og vasket helt ren, før morderen kuttet kroppen hennes i to med kirurgisk presisjon.
Det er ikke alle som vet hvor man skal dele et menneske i to uten at det blir skader på innvoller, men denne gjerningspersonen visste det. Derfor trodde politiet at det kan ha vært en lege eller kirurg, eller en med inngående kjennskap til anatomi som drepte Elizabeth Short.

       

Drapet ble snart slått opp stort i media, og fikk tilnavnet The Black Dhalia-mordet av pressen. På slutten av 40-tallet, men også i dag, pleide avisene å gi kallenavn til høyprofilerte drapssaker, men pressen gjorde noe annet som kanskje er det verste jeg har hørt. Dette er heldigvis ikke vanlig i dag. To journalister kontaktet Elizabeth Shorts mamma i Meadford og fortalte at datteren hadde vunnet en skjønnhetskonkurranse i Hollywood, og ville skrive en artikkel om henne. Moren ble glad for at datteren hadde gjort det så bra, og fortalte villig om Elizabeths liv. Det var ikke før senere at hun fikk vite hva som egentlig hadde skjedd, og at hun hadde blitt lurt av pressen. Jeg vet dessverre ikke om journalistene fikk noen straff for dette, men jeg håper virkelig de fikk det.

Mordet på Elizabeth Short er enda ikke løst, selv om flere enn seksti kvinner og menn gjennom årene har hevdet å være morderen. Det ble etterforsket tilknytninger til seriemordere i andre byer, men ingen klar forbindelse er funnet.

Politimannen Steve Hodel, som jobbet i LAPD, samme politidistrikt som etterforsket The Black Dhalia-mordet ryddet i farens dødsbo. På loftet fant han et skrin med gamle fotografier, og et av bildene fikk det til å gå kaldt nedover ryggen hans. Bildet er av en kvinne, skremmende lik Elizabeth Short, muligens er det henne. Et annet bilde er av en kvinne med mørkt hår, hvor man ikke ser ansiktet, men kun overkroppen fra brystene og opp. Armene hennes er plassert i nøyaktig samme posisjon som Elizabeths armer da hun ble funnet død. Faren til Steve, George Hodel var forresten kirurg. Steve Hodel har skrevet en bok hvor han mener å bevise at hans egen far er den som drepte Short, men LAPD har avskrevet teorien hans.

Jeg vet ikke helt hva jeg tror, men jeg synes det er veldig mange tilfeldigheter som gjør at dette bør undersøkes nærmere. Kanskje man endelig finner ut hvem som drepte The Black Dhalia. Hva tror du?