Et ekte Valentines-mord

Nå som det er Valentines Day og sosiale medier er fulle av kjærlighetserklæringer, hjerter og roser er det vel passende å ta for seg et ekte Valentines Day-mord? Ikke, sier du? Her kommer et allikevel.

 

Pittsboro, North Carolina, 14. februar 1971:

Jesse McBain er 19 år og skolens superhelt. Han er høy, kjekk og altetisk. Han er stjerne på fotballaget på skolen. Jesse er elsket av venner og familie, som beskriver han som snill, omtenksom og veldig morsom. Han brydde seg alltid om andre, og det var kanskje derfor han valgte en Valentines-dans på Whatts Hospital i Durham, et lite sted ikke langt fra Pittsboro. Jesse er student ved North Carolina University, og har lykkes i å få drømmekvinnen på enda en date. 20 år gamle Patricia Mann er sykepleierstudent. Hun er snill, vakker og gleder seg veldig til å gå på date på selveste Valentines Day med Jesse.

Starten på denne historien begynner som en hvilken som helst amerikansk kjærlighetsfilm, men den ender så brutalt du kan tenke deg.
Jesse og Patricia deltar begge på dansen, og andre som var der beskriver dem som forelskede og lykkelige der de danset og lo sammen. Når klokken er rundt 23 på kvelden bestemmer de seg for å dra hjem, og tar farvel med de andre på dansen.

Neste morgen kan ikke Patricias romvenninne Caroline finne henne noe sted. Det ser ikke ut som om hun ha kommet hjem en gang. Kan hun ha sovet hos Jesse?
Hun prøver å ringe dit Jesse bor, men det er romkameraten som svarer. Jesse er heller ikke hjemme, og nå begynner Caroline å bli bekymret. Både Patricia og Jesse er ordentlige mennesker som ikke gjør noe ut over det vanlige. De kan ikke ha forsvunnet med vilje. Caroline og andre venner samler seg og prøver å finne ut når de sist så paret. De kommer frem til at de sist ble sett på dansen, og kontakter politistasjonen på universitetet.

Politiet tar ikke denne henvendelsen så seriøst til å begynne med. Tenk deg selv, et ungt nyforelsket par som kanskje ville finne på noe gøy. Kanskje de var lei av skole og hverdagsmas, kanskje de har rømt sammen?
Vennene kontakter Jesse og Patricias familier da politiet ikke vil begynne å lete så kort tid etter at de har forsvunnet. Foreldrene deres, derimot, blir veldig bekymret med en gang. Dette er ikke likt noen av barna deres, her må det ha skjedd noe.

Dagene går, og ingen har hørt fra paret. Nå begynner politiet også å tenke at det kan ha hendt noe, og setter i gang en stor leteaksjon, dessverre uten resultat. Ingen kan finne dem noen steder. Etter noen dager finner politiet Jesse?s bil, den står på parkeringsplassen, låst som om ingenting har skjedd. Har den stått der hele tiden?

Fire uker går uten tegn til noen av dem. Familiene begynner å bli redde for at de ikke kommer til å se barna sine igjen i live. Den femte uken kommer et gjennombrudd i saken.
En skogvokter har funnet to lik ved et tre i skogen ikke så langt fra Whatts Hospital. Kan det være Jesse og Patricia? Likene er ut til å ha ligget ute lenge, og de er ikke lenger identifiserbare. Likene blir tatt inn til obduksjon, og de blir formelt identifisert gjennom tannlegejournaler.
Det er Jesse og Patricia som blir funnet.

Likene ble funnet i nærheten av et tre, fikk man først vite. Det som egentlig hadde skjedd, var at ungdommene ble funnet bundet fast i treet. De var bundet med tau rundt halsen og kroppen. Gjerningspersonen hadde løsnet og stammet grepet på tauet rundt halsen flere ganger, så de hadde blitt kvalt til besvimelse og deretter fått puste igjen. Patricia og Jesse hadde blitt kvalt mer enn fem ganger. De hadde også knivrisp på kroppen, som de hadde blødd fra og gjorde dem svakere slik at de ikke kunne kjempe imot. De hadde blitt torturert med denne kvelingsmetoden, anslagsvis i flere timer før de døde. Det må ha vært grusomt!

Ingen ble tatt for mordet på Jesse og Patricia. En sadistisk morder har gått fri siden 1971, og selv om politiet har hatt flere mistenkte er saken aldri løst.

Nå og da kommer det tips til politiet om denne saken, selv om det er mange år siden drapene. En person har vært mistenkt hele tiden, men politiet har ikke nok bevis til å foreta en pågripelse av mannen. Han har blitt spurt om å avgi både DNA-test og løgndetektortest, men har avslått å la seg teste alle gangene.
Dette er som oftest et tegn på at han har noe å skjule, kan det være drapet på Patricia og Jesse?

#valetinesday 

“Sommarstugamordet” – En oppdatering

Det har vært en liten utvikling i Sommertuemordet i Arboga før helgen. Selv om jeg vet identiteten på de involverte, velger jeg å kalle den varetektsfengslede kvinnen JM, da hun ikke er dømt enda.
Om du  vil vite mer om dem kan du heller maile meg på [email protected]

JM ble arrestert i Trondheim i høst, etter å ha forsøkt å rømme til Thailand med sin afghanske kjæreste (som da var 18 år). Han ble også arrestert den dagen.
Begge har hele tiden nektet for å ha noe med drapet å gjøre, men vent nå litt dere! Tenåringskjæresten har nå innrømmet drapet på JMs far og drapsforsøket på JMs mor.

Dette visste vi jo, alle forstår at det var han. Men JM drepte også. Kanskje ikke fysisk, men hun fikk denne 18-åringen til å utføre drapet for seg. Det kan hende hun var der da drapet skjedde, men jeg tror nok hun bevisst ikke var til stede for å skape alibi.

Kvinnen, JM, har nemlig lang historie i å manipulere venner, familie, staten og svakere stilte mennesker til sin fordel, og hun er ikke dum. Hun vet hva hun driver med, og jeg tror hun har manipulert denne unge gutten til å gjøre alt for seg. Tenk deg, en 18 år gammel gutt kommer til Sverige, et ukjent land. Han blir tilbudt et sted å bo, i tillegg til sex.
Han visste vel ikke at han skulle drepe til slutt, men det betyr ikke at han ikke fortjener straff.

Drap er den mest alvorlige forbrytelsen, og jeg ser ingen formildende omstendigheter annet enn manipulasjon og at han kommer fra vanskelige forhold i sitt hjemland. Det er i alle fall hva advokaten hans vil prøve i retten, uten at jeg synes det bør ha noe å si for straffen.

Det eneste jeg personlig mener kan formilde guttens fremtidige straff er om han angir JM. Jeg håper virkelig han gjør det, og jeg tror det kommer til å skje når gutten skjønner hva han faktisk har blitt med på. JM har ved flere anledninger prøvd å kommunisere med ham, for hun forstod nok at han var nær ved å knekke i avhør.
Politiet sier de har flere avgjørende bevis utover skjellig mistanke, og de er nok disse bevisene som har ført til innrømmelsen. Nettet snørte seg sammen, og gutten satt igjen med en hullete forklaring, alene i et fengsel i Sverige uten den eneste han kjente til å snakke for seg.

JMs mamma og søster hadde fått innvilget besøksforbud mot dem, da de er redde for JM. Graven til eksmannen skal åpnes (om den ikke er åpnet allerede) for å se om han kan ha blitt drept. Jeg er helt sikker på at eksmannen ble drept. Nettet snører seg sammen for JM også, men med hennes personlighetsforstyrrelse og selvutnevnte overlegenhet kommer hun aldri til å innrømme noe som helst. Muligens kan hun strekke seg til å skylde på 18-åringen, regelrett å «kaste ham under bussen» på godt norsk. Hun har brukt ham som en tjener, og nå er JM ferdig med gutten.
Han kan ofres, for JM kommer til å finne en (eller flere) ny «hjelper».

Jeg håper hun sitter i fengsel lenge, men hadde jeg vært mammaen eller søsteren hadde jeg vært nervøs. Denne kvinnen er farlig, og et fengsel stopper ikke henne.
JM bør sitte i et høysikkerhetsfengsel og ikke ha kontakt med omverdenen, hvis ikke går det dessverre galt.
Drapet på faren kunne vært unngått om hun hadde blitt tatt for mordet på eksmannen. Hvem vet hvilke som hadde blitt drept om hun ikke hadde sittet inne nå?

Mimmi fra Röste, den tilbakestående mordersken

Mitt favorittprogram «Veckans Brott» som går tirsdager på SVT omtalte i går en sak jeg ble utrolig fascinert av. Den har så mange aspekter som gjør saken spennende, at jeg nesten ikke vet hvor jeg skal begynne. Her er det brann, justismord, psykiatri, en mytisk mann og to tvilsomme dommer.
Hold dere fast!

Historien begynner på en gård i Röste i Bollnäs i Sverige i 1954 på gården til Jon Olov (73) og Hilma Karolina (64) Stockberg, et voksent ektepar som har bodd i Röste siden 1920. De er et godt likt par, gården er fin med store åkere rundt. De leier ut en del av åkeren til Mimmi From, en litt merkelig nabokone som bor på en liten gård med sin bror Oskar. Mimmi dyrker poteter hun lager sprit av og selger for å tjene til livets opphold.

En natt brenner gården ned til grunnen, brannvesenet klarer ikke å slukke den i tide. Ekteparet Stockberg er ikke å finne noen steder. Naboene håper i det lengste at de kom seg ut, eller at de kanskje ikke var hjemme da brannen brøt ut. Neste morgen, når lyset faller på finner brannmannskapene Jon Olov og Hilma i sengen sin, helt utbrente.
Det er noe merkelig med hele åstedet, og politiet vil se nærmere på saken. Det viser seg raskt at begge har noe rundt halsen, kanskje et slips, eller et tørkle som tilsier at de muligens har blitt kvalt til døde. Men hvem ville drepe det eldre ekteparet?
Videre tester av de utbrente likene viser at begge var døde før brannen startet, og politiet finner også rester av brennbar væske på det som en gang var gulvet i huset. Noen har drept dem, og deretter tent på. Hvem gjør sånt?

En heksejakt starter, naboene og hele byen krever at den skyldige blir stilt for retten. Tips kommer inn, noen interessante og andre ikke fullt så interessante. Men et tips stikker seg ut, en nabo har nemlig sett en ung mann sjangle rundt i nabolaget samme kveld som brannen startet. Han virket full, litt skitten og hørte ikke hjemme på det lille stedet. Hun visste ikke hvem han var, men beskrev han med lyse busker og en mokkajakke.
Politiet vet heller ikke hvem mannen er, men etterlyser han på radio og i avisen. Han får raskt tilnavnet «Mockajackan». Alle ser etter han, og menn med mokkajakker blir mistenkeliggjort. Noen dager senere, melder selveste «Mockajackan» seg til politiet. Han blir tatt inn til avhør, men utfra forklaringen hans virker det ikke som om han har noe med brannen eller drapet å gjøre. Han blir sluppet fri.

 

Politiet står nå på bar bakke, og behøver en rask oppklaring for å tilfredsstille innbyggerne i Röste. Noen mener politiet bør se på muligheten om at Mimmi From, den litt merkelige damen som leide mark på gården til Stockbergs. Hun blir beskrevet som en hissig, langsint dame som oppfører seg unormalt og merkelig. Vilhelmina From, som kalles Mimmi er for så vidt en merkelig dame. Hun er 67 år, har dårlig råd og pleide ofte å låne penger av Stockbergs. Hun hadde jobbet i oppvasken på en cafe i Röste som ung, før hun giftet seg med Anders From og arvet den lille nabogården da mannen døde. Hun jobbet ikke lenger på cafeen, men livnærte seg som sagt på å selge sprit hun hadde brent selv. Hun bodde sammen med sin bror, Oskar Nyberg som ikke lenger var arbeidsfør. Han hadde skadet ryggen stygt i en ulykke da han jobbet som gårdsgutt på en større gård like ved.

Politiet visste om de to merkelige søsknene, og tok begge inn til avhør. I det første avhøret innrømmet Mimmi med en gang at det var hun som hadde kvalt ekteparet Stockberg fordi de ikke ville låne henne penger. Oskar hadde hjulpet henne, fortalte hun. Politiet var glade, endelig var saken oppklart!

Var saken egentlig oppklart? Både Mimmi og Oskar fikk advokater, og advokatene fikk gå gjennom avhørene som var tatt opp på bånd. Jeg har selv hørt disse opptakene, og om du lurer på hvordan ledende spørsmål blir stilt, er dette fasit.
Om du har sett «Making a Murderer» og husker avhørene med 16 år gamle Brandon Dassey, er det omtrent på samme skala.
Advokatene forstår også at noe ikke stemmer med Mimmi og Oskar, og får en rettspsykiater til å evaluere dem. Det viser seg at begge to er tilbakestående, med en mental alder på cirka 7 år. Som kjent er mennesker med nedsatt mental funksjonsevne veldig lette å overbevise. I avhørene svarer begge nesten bare bekreftende på politiets spørsmål.
I rettsaken ble tilståelsene og bevis lagt frem. Selv om advokatene prøvde å få dem frikjent ved å erklære dem tilbakestående, men også bevise at de var uskyldige, ble begge to altså dømt til soning på psykiatrisk sykehus hvor de ble resten av livet.


Mimmi From
 

Det er trist å tenke på at en gammel dame og mann, den ene liten og sped, og den andre med store ryggproblemer skal ha først kvalt, og deretter løftet det døde ekteparet opp i sin egen seng før de helte ut bensin i huset og tente på. Hvordan skal disse to ha klart dette med sine kroppslige og mentale utfordringer? Jeg kan ikke fatte at politiet var fornøyde med denne sakens slutt.

«Mockajackan» ble aldri videre etterforsket i denne saken, selv om han for meg er en åpenbar mistenkt, og mest sannsynlig den skyldige. Han var ikke guds beste barn, og senere i livet skulle han bli dømt for ikke mindre en 82 forskjellige lovbrudd, deriblant en del voldssaker gjort mens han var full. Han ranet også flere.
Her har politiet gjort en åpenbar feil, og at det eldre søskenparet ble dømt på falske tilståelser og indisier er en skandale.
«Mockajackan» døde i 1996, og jeg velger å ikke identifisere han med navn i denne saken da han faktisk ikke er dømt for dobbeltdrapet.

Mitt favorittprogram «Veckans Brott» som går tirsdager på SVT omtalte i går en sak jeg ble utrolig fascinert av. Den har så mange aspekter som gjør saken spennende, at jeg nesten ikke vet hvor jeg skal begynne. Her er det brann, justismord, psykiatri, en mytisk mann og to tvilsomme dommer.
Hold dere fast!

Historien begynner på en gård i Röste i Bollnäs i Sverige i 1954 på gården til Jon Olov (73) og Hilma Karolina (64) Stockberg, et voksent ektepar som har bodd i Röste siden 1920. De er et godt likt par, gården er fin med store åkere rundt. De leier ut en del av åkeren til Mimmi From, en litt merkelig nabokone som bor på en liten gård med sin bror Oskar. Mimmi dyrker poteter hun lager sprit av og selger for å tjene til livets opphold.

En natt brenner gården ned til grunnen, brannvesenet klarer ikke å slukke den i tide. Ekteparet Stockberg er ikke å finne noen steder. Naboene håper i det lengste at de kom seg ut, eller at de kanskje ikke var hjemme da brannen brøt ut. Neste morgen, når lyset faller på finner brannmannskapene Jon Olov og Hilma i sengen sin, helt utbrente.
Det er noe merkelig med hele åstedet, og politiet vil se nærmere på saken. Det viser seg raskt at begge har noe rundt halsen, kanskje et slips, eller et tørkle som tilsier at de muligens har blitt kvalt til døde. Men hvem ville drepe det eldre ekteparet?
Videre tester av de utbrente likene viser at begge var døde før brannen startet, og politiet finner også rester av brennbar væske på det som en gang var gulvet i huset. Noen har drept dem, og deretter tent på. Hvem gjør sånt?

En heksejakt starter, naboene og hele byen krever at den skyldige blir stilt for retten. Tips kommer inn, noen interessante og andre ikke fullt så interessante. Men et tips stikker seg ut, en nabo har nemlig sett en ung mann sjangle rundt i nabolaget samme kveld som brannen startet. Han virket full, litt skitten og hørte ikke hjemme på det lille stedet. Hun visste ikke hvem han var, men beskrev han med lyse busker og en mokkajakke.
Politiet vet heller ikke hvem mannen er, men etterlyser han på radio og i avisen. Han får raskt tilnavnet «Mockajackan». Alle ser etter han, og menn med mokkajakker blir mistenkeliggjort. Noen dager senere, melder selveste «Mockajackan» seg til politiet. Han blir tatt inn til avhør, men utfra forklaringen hans virker det ikke som om han har noe med brannen eller drapet å gjøre. Han blir sluppet fri.

Politiet står nå på bar bakke, og behøver en rask oppklaring for å tilfredsstille innbyggerne i Röste. Noen mener politiet bør se på muligheten om at Mimmi From, den litt merkelige damen som leide mark på gården til Stockbergs. Hun blir beskrevet som en hissig, langsint dame som oppfører seg unormalt og merkelig. Vilhelmina From, som kalles Mimmi er for så vidt en merkelig dame. Hun er 67 år, har dårlig råd og pleide ofte å låne penger av Stockbergs. Hun hadde jobbet i oppvasken på en cafe i Röste som ung, før hun giftet seg med Anders From og arvet den lille nabogården da mannen døde. Hun jobbet ikke lenger på cafeen, men livnærte seg som sagt på å selge sprit hun hadde brent selv. Hun bodde sammen med sin bror, Oskar Nyberg som ikke lenger var arbeidsfør. Han hadde skadet ryggen stygt i en ulykke da han jobbet som gårdsgutt på en større gård like ved.

Politiet visste om de to merkelige søsknene, og tok begge inn til avhør. I det første avhøret innrømmet Mimmi med en gang at det var hun som hadde kvalt ekteparet Stockberg fordi de ikke ville låne henne penger. Oskar hadde hjulpet henne, fortalte hun. Politiet var glade, endelig var saken oppklart!

Var saken egentlig oppklart? Både Mimmi og Oskar fikk advokater, og advokatene fikk gå gjennom avhørene som var tatt opp på bånd. Jeg har selv hørt disse opptakene, og om du lurer på hvordan ledende spørsmål blir stilt, er dette fasit.
Om du har sett «Making a Murderer» og husker avhørene med 16 år gamle Brandon Dassey, er det omtrent på samme skala.
Advokatene forstår også at noe ikke stemmer med Mimmi og Oskar, og får en rettspsykiater til å evaluere dem. Det viser seg at begge to er tilbakestående, med en mental alder på cirka 7 år. Som kjent er mennesker med nedsatt mental funksjonsevne veldig lette å overbevise. I avhørene svarer begge nesten bare bekreftende på politiets spørsmål.
I rettsaken ble tilståelsene og bevis lagt frem. Selv om advokatene prøvde å få dem frikjent ved å erklære dem tilbakestående, men også bevise at de var uskyldige, ble begge to altså dømt til soning på psykiatrisk sykehus hvor de ble resten av livet.

Det er trist å tenke på at en gammel dame og mann, den ene liten og sped, og den andre med store ryggproblemer skal ha først kvalt, og deretter løftet det døde ekteparet opp i sin egen seng før de helte ut bensin i huset og tente på. Hvordan skal disse to ha klart dette med sine kroppslige og mentale utfordringer? Jeg kan ikke fatte at politiet var fornøyde med denne sakens slutt.

«Mockajackan» ble aldri videre etterforsket i denne saken, selv om han for meg er en åpenbar mistenkt, og mest sannsynlig den skyldige. Han var ikke guds beste barn, og senere i livet skulle han bli dømt for ikke mindre en 82 forskjellige lovbrudd, deriblant en del voldssaker gjort mens han var full. Han ranet også flere.
Her har politiet gjort en åpenbar feil, og at det eldre søskenparet ble dømt på falske tilståelser og indisier er en skandale.
«Mockajackan» døde i 1996, og jeg velger å ikke identifisere han med navn i denne saken da han faktisk ikke er dømt for dobbeltdrapet.