Mordbrannen i Urtegata og en pyroman

Omtalt som den verste brannen i Oslos historie siden krigen. Jeg husker den kvelden så godt, og bildene som etterhvert rullet over tv-skjermene. Fortvilede mennesker som forgjeves forsøkte å redde livet til de som ikke hadde vært heldige å kommet ut tidlig. Brannbiler, ambulanser og gråtende mennesker med tepper rundt seg, stående med bare føtter i snøen. De mistet alt den kvelden. I tillegg er ingen tatt for brannpåsettelsen. Det er likevel èn mann som stikker seg ut i mengden. Han var mistenkt, men ble frikjent grunnet manglende bevis. Flere ganger har jeg tenkt på han, og så kommer spørsmålene jeg ikke finner svar på. Hvorfor var han der? Hvorfor lot han seg intervjue på tv, i en så tragisk situasjon? Og hvorfor gikk han fri?

Det er natt til lørdag den 13. desember 2008. Voldsom røykutvikling og etterhvert flammer forferder naboer. Urtegata 31 står i brann, og klokken 03.43 kommer alarmen til politiet. Brannen har allerede tatt over store deler av bygget. Noen er kommet seg ut, andre prøver forgjeves å komme seg unna flammene. Politi, ambulansepersonell og brannvesen forsøker så godt de kan å redde så mange som mulig, og å få kontroll på brannen. Livløse mennesker bæres ut, noen klarer seg mens andre dør. Før dagslyset trådte frem skulle seks liv gå tapt, på den mest meningsløse måten en kan tenke seg.

Brannen i Urtegata 31 var påsatt. Påtent. Noen hadde med viten og vilje bestemt seg for at akkurat denne kvelden skulle en hel bygård tennes på, men hvorfor? Fordi den eller de hadde lyst? Det er nemlig slik med pyromaner, at de kjenner en enorm trang til å tenne på ting. Trangen går ikke bort før den er tilfredsstilt, de må gjøre det for å komme seg videre. Brannen i Urtegata endte på tragisk mulig vis, med at flere personer døde. Det var nok ikke meningen, pyromaner tenner ikke nødvendigvis på hus eller blokker for å drepe noen. Det gjør det for å tenne på noe. Pyromaner flest er ofte de første på åstedet, de hjelper redningsmannskaper, mest for å virke som helten i alt det tragiske. Det kan hende dette var tilfellet i mordbrannen i Urtegata. 

En mann, som var overbehjelpelig, og til og med lot seg intervjue på tv på grunn av brannen, blir sett på som mistenkelig. Det er ikke sikkert alle vet dette, men denne mannen ble mistenkt for brudd på mordbrannparagrafen i forbindelse med brannen i Urtegata, men også for hele syv andre branner i Oslo. Disse mistankene, i tillegg til oppførselen hans på brannatten hvor han hjalp redningsmannskapene, gjør at pyroman-lampene begynner å blinke. Mannen forsøkte å selge bilder av brannen til mediene, og har også vært varsler for media i flere branner i Oslo for rundt ti år siden. Mannen var alltid først på plass, han varslet også brannvesen om branner i samme område. Det var kanskje ikke så merkelig at denne mannen, som da var i slutten av 40-årene ble mistenkt for mordbrannen i Urtegata. Mannen bodde i Urtegata selv faktisk, bare ikke i det bygget som brant. 

Så hvorfor ble han ikke dømt? Det er det som er så “fint” med branner, som oftest brenner spor og ledetråder bort med alt det andre. Man kan finne ut hvordan brannen startet, om den var påsatt eller om den startet ved en ulykke. Men man kan ikke alltid finne ut hvorfor, eller av hvem. Slik som i dette tilfellet, politiet visste at brannen var påsatt, bare ikke av hvem. Det var ikke nok bevis mot mannen i denne saken, i alle fall ikke for å få en dom. Han satt varetektsfengslet en periode, men siktelsen frafalt etter en stund.  

Mannen beskrives av naboer og bekjente som en veldig snill og hjelpsom mann, og at de som kjenner han ikke kan tro at han ville gjort noe slik som å starte branner. Men blir man mistenkt for åtte ulike branner helt tilfeldig? Og hvorfor er mannen så opptatt av å fremstå som så hjelpsom, som om at han vil oppnå en slags heltestatus i både i media og blant hjelpemannskaper? Det lyser pyromani av denne mannen, og det hadde vært det beste for alle om slike personer ble stoppet, i beste fall fikk hjelp. For de kan faktisk ikke noe for det de gjør, selv om de vet det er galt. Det skal nevnes at siktelsen og alle mistanker mot mannen i Urtegata-saken frafalt, de syv andre sakene vet jeg ikke mer om dessverre.

Hvorfor skriver jeg dette nå, tenker du kanskje? Vel, i desember 2018 vil det være ti år siden brannen i Urtegata, ti år siden seks mennesker brant ihjel. Og ingen er tatt for det, selv om noen faktisk drepte dem med brannen. Hadde det ikke vært det beste om saken ble oppklart, slik at familiene kan få svar? Seks familier faktisk.
Programmet Åsted Norge tok opp denne saken i september 2016, da Olav Thon utlovet en dusør på en million kroner om noen kunne oppklare saken. I artikkelen ettersøker politiet og Åsted Norge en person som de ser på som veldig interessant i jakten på gjerningspersonen.

Artikkelen kan du lese her: https://www.tv2.no/a/8583446/

Vet du noe, vær så snill å kontakt politiet. 


Bilde fra Aftenposten/Espen Hovde

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

Siste innlegg