Andrei Chikatilo: Slakteren fra Rostov

Den 16. oktober 1936 i Ukraina ble han født, mannen som skulle bli en av verdens verste seriemordere. Han ble født inn i en relativt fattig familie, i en liten by som hadde vært rammet av sultkatastrofe noen år tidligere. Andrei og familien, så vel som resten av byen led fortsatt under effekten av denne. Andrei ble født med vannhode, noe som blant annet ga han problemer med urinveiene. Det førte til at han var sengevæter helt til han ble voksen. Andrei ble mobbet for dette, da han ofte tisset på seg hvis han ble nervøs eller redd. 

Under andre verdenskrig ble Andrei sin far arrestert av tyskerne. Han gjorde ikke motstand under arrestasjonen, noe mange i landsbyen reagerte på. Da faren ble løslatt etter krigens slutt, ble han utstøtt av landsbyen på grunn av feighet. Andrei, som fra før var et mobbeoffer, ble også mobbet for at faren var en feiging. Andrei hadde det ikke lett. Mobbingen gjorde han sint, og han begynte å hate ungdommene i byen. En dag bestemte han seg for å ta hevn, og forsøkte å overfalle en av jentene på skolen. I kampens hete ejakulerte da han forsøkte å overfalle jenta. Hun lo av han, og fortalte det til klassekameratene. Andrei ble mobbet og ledd av enda mer, så mye at han bestemte seg for å flytte til en annen by etter at skolen var ferdig. 

På grunn av de fysiske plagene som følge av at Andrei hadde vannhode, kunne han ikke ha en vedvarende ereksjon. Dette gjorde interessen hans for det motsatte kjønn vanskelig, og han begynte å tro at han bare kunne bli tilfredsstilt seksuelt ved å skade andre. 

Da Andrei ble eldre, bestemte han seg for å studere. Han ønsket å komme inn på universitetet i Moskva, men strøk på opptaksprøven og kom ikke inn. Dermed flyttet Andrei til en annen by og begynte å studere til telefoningeniør. Under studietiden bodde han sammen med søsteren sin, som raskt oppdaget brorens manglende evne til å stifte bekjentskaper med det motsatte kjønn. Søsteren tok derfor på seg oppgaven med å finne en kone til Andrei. Han ble, gjennom søsteren, introdusert til Fayina, som han giftet seg med. Til tross for Andrei’s problemer fikk de to barn sammen. 

I 1971 ble Andrei lei av å jobbe som telefoningeniør, og bestemte seg for å jobbe som lærer. Han tok jobber på flere skoler, men mistet jobbene raskt, da både elever og lærere klaget på at han disiplinerte, altså slo barna. Til slutt fikk Andrei jobb på en skole for barna til gruvearbeidere i nærheten av Rostov. 

En dag forsvinner en tenåringsjente fra den lille gruvebyen. Politiet leter etter henne, og avhører vitner. Flere forteller at de har sett Andrei sammen med Lena, den forsvunnede jenta. Dagen etter forsvinningen blir Lena funnet voldtatt og drept. Politiet tar Andrei inn til avhør, men han nekter for å ha hatt noe med forsvinningen eller drapet å gjøre. Kona Fayina gir ham alibi, selv om hun vet at han ikke var hjemme i det aktuelle tidsrommet da Lena ble bortført og drept. PÅ grunn av at Andrei hadde alibi, blir en annen mann avhørt for drapet. 25 år gamle Aleksander Kravchenko tilstår etter flere brutale avhør. Han blir senere dømt til døden for et drap han ikke hadde noen forfatning med. Aleksander Kravchenko ble henrettet bare 25 år gammel. 

Noen måneder senere blir 17 år gamle Larisa funnet drept. Hun var kvalt, knivstukket og voldtatt. Gjerningsmannen hadde dyttet jord og blader ned i halsen hennes før voldtekten, så hun ikke skulle skrike. Larisa er kuttet opp, og svært ille tilredt når hun blir funnet. Andrei er morderen, men det vet ikke politiet. 
Flere tenåringsjenter forsvinner, og politiet begynner å se et mønster. Kan det være samme gjerningsmann..? 

Etterhvert begynner Andrei å oppsøke tenåringer, både gutter og jenter på den lokale togstasjonen, eller på cafeer. Han lurte dem så med til skogen, hvor han overfalt dem. Han brukte kniv, slik at de blødde og var i store smerter mens han voldtok dem. Etter voldtekten pleide Andrei å kutte opp oftene sine til det ugjenkjennelige, han fjernet neser, lepper, fingre, kjønnsorganer og noen ganger armer og ben. Men en ting var viktig for Andrei. Han var overbevist om at ofrene hadde et bilde av ham i øynene, siden han var det siste de så før de døde. Derfor fjernet han alltid øynene på ofrene sine, en ufravikelig regel som også ble hans modus operandi, da han varierte måtene han drepte ungdommene på. 

Selv om disse drapene skjedde før uttrykket “seriemorder” fantes, visste politiet og media at en drapsmann gikk løs. Likevel ble det bestemt at det ikke skulle skrives om i avisene eller snakkes om i radio, for å ikke skape panikk. Så vidt politiet visste, var gjerningspersonen den samme. Folk i byen var redde, og det ble etterhvert snakket så mye om drapene at politiet dannet en egen gruppe for å avsløre morderen i 1983.  

Gruppen gikk grundig til verks. Det fikk en spesialist i adferdspsykologi til å lage en profil av gjerningsmannen, som viste seg å stemme ganske bra. Spesialisten mente gjerningsmannen var:

  • En nekro-sadist som fikk nytelse av andres dødsangst, skader og død
  • Mellom 40 og 50 år
  • Tidlig seksuelle problemer
  • Ereksjonsproblemer og vonde følelser knyttet til sex

 

Politiet både overvåker, og er tilstede på togstasjoner og cafeer slik at morderen ikke skal kunne slå til igjen. Andrei merker dette, og tar en pause fra drepingen. Ikke før i 1988 begynner han å drepe igjen. Siden sist har politiet fått flere opplysninger om morderen, blant annet at han har blodtype AB, og at han har grått hår. De han sikret sædrester fra flere av ofrene, samt identiske, grå hår. 
En kveld blir Andrei arrestert av politiet, på grunn av merkelig oppførsel. Han blir spurt om han er morderen, men nekter selvfølgelig. Politiet synes likevel Andrei passer til beskrivelsen av morderen, og bestemmer seg for å sjekke blodtypen hans. Til både Andrei og politiets store sjokk, stemmer ikke blodtypen selv om Andrei faktisk er morderen. Grunnen til det er at han har et sjeldent fenomen som på engelsk kalles “non-secreter”, det vil si at blodtypen ikke kan bestemmes ved hjelp av kroppsvæsker, som i dette tilfellet var sæd. Dette hadde ikke vært et problem om man hadde sjekket DNA. 

Andrei blir løslatt fra politiet, og fortsetter å drepe. Han tror at han er uovervinnerlig, og at han aldri kommer til å bli tatt. Når mordere begynner å tenke slik, gjør de etterhvert feil. Og det gjør også Andrei. Han klarer å fortsette drepingen frem til 1990, men blir tilslutt tatt. En kveld, etter å ha drept sitt siste offer, blir han igjen arrestert for mistenkelig oppførsel, og denne gangen setter politiet opp temperaturen på avhørene. Andrei nekter først, men etterhvert begynner han å fortelle. Han tilstår 56 drap, og blir tiltalt for alle, selv om politiet mener det er flere ofre. 

I retten dømmes “Slakteren fra Rostov”, Andrei Chikatilo for 53 av de 56 mordene. Han mottar en dødsdom for hver liv han har tatt.

Den 14. februar 1994 henrettes Andrei med et skudd i bakhodet. 
 

Kilder: biography.com, murderpedia.com

 

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

Siste innlegg