Mimmi fra Röste, den tilbakestående mordersken

Mitt favorittprogram «Veckans Brott» som går tirsdager på SVT omtalte i går en sak jeg ble utrolig fascinert av. Den har så mange aspekter som gjør saken spennende, at jeg nesten ikke vet hvor jeg skal begynne. Her er det brann, justismord, psykiatri, en mytisk mann og to tvilsomme dommer.
Hold dere fast!

Historien begynner på en gård i Röste i Bollnäs i Sverige i 1954 på gården til Jon Olov (73) og Hilma Karolina (64) Stockberg, et voksent ektepar som har bodd i Röste siden 1920. De er et godt likt par, gården er fin med store åkere rundt. De leier ut en del av åkeren til Mimmi From, en litt merkelig nabokone som bor på en liten gård med sin bror Oskar. Mimmi dyrker poteter hun lager sprit av og selger for å tjene til livets opphold.

En natt brenner gården ned til grunnen, brannvesenet klarer ikke å slukke den i tide. Ekteparet Stockberg er ikke å finne noen steder. Naboene håper i det lengste at de kom seg ut, eller at de kanskje ikke var hjemme da brannen brøt ut. Neste morgen, når lyset faller på finner brannmannskapene Jon Olov og Hilma i sengen sin, helt utbrente.
Det er noe merkelig med hele åstedet, og politiet vil se nærmere på saken. Det viser seg raskt at begge har noe rundt halsen, kanskje et slips, eller et tørkle som tilsier at de muligens har blitt kvalt til døde. Men hvem ville drepe det eldre ekteparet?
Videre tester av de utbrente likene viser at begge var døde før brannen startet, og politiet finner også rester av brennbar væske på det som en gang var gulvet i huset. Noen har drept dem, og deretter tent på. Hvem gjør sånt?

En heksejakt starter, naboene og hele byen krever at den skyldige blir stilt for retten. Tips kommer inn, noen interessante og andre ikke fullt så interessante. Men et tips stikker seg ut, en nabo har nemlig sett en ung mann sjangle rundt i nabolaget samme kveld som brannen startet. Han virket full, litt skitten og hørte ikke hjemme på det lille stedet. Hun visste ikke hvem han var, men beskrev han med lyse busker og en mokkajakke.
Politiet vet heller ikke hvem mannen er, men etterlyser han på radio og i avisen. Han får raskt tilnavnet «Mockajackan». Alle ser etter han, og menn med mokkajakker blir mistenkeliggjort. Noen dager senere, melder selveste «Mockajackan» seg til politiet. Han blir tatt inn til avhør, men utfra forklaringen hans virker det ikke som om han har noe med brannen eller drapet å gjøre. Han blir sluppet fri.

 

Politiet står nå på bar bakke, og behøver en rask oppklaring for å tilfredsstille innbyggerne i Röste. Noen mener politiet bør se på muligheten om at Mimmi From, den litt merkelige damen som leide mark på gården til Stockbergs. Hun blir beskrevet som en hissig, langsint dame som oppfører seg unormalt og merkelig. Vilhelmina From, som kalles Mimmi er for så vidt en merkelig dame. Hun er 67 år, har dårlig råd og pleide ofte å låne penger av Stockbergs. Hun hadde jobbet i oppvasken på en cafe i Röste som ung, før hun giftet seg med Anders From og arvet den lille nabogården da mannen døde. Hun jobbet ikke lenger på cafeen, men livnærte seg som sagt på å selge sprit hun hadde brent selv. Hun bodde sammen med sin bror, Oskar Nyberg som ikke lenger var arbeidsfør. Han hadde skadet ryggen stygt i en ulykke da han jobbet som gårdsgutt på en større gård like ved.

Politiet visste om de to merkelige søsknene, og tok begge inn til avhør. I det første avhøret innrømmet Mimmi med en gang at det var hun som hadde kvalt ekteparet Stockberg fordi de ikke ville låne henne penger. Oskar hadde hjulpet henne, fortalte hun. Politiet var glade, endelig var saken oppklart!

Var saken egentlig oppklart? Både Mimmi og Oskar fikk advokater, og advokatene fikk gå gjennom avhørene som var tatt opp på bånd. Jeg har selv hørt disse opptakene, og om du lurer på hvordan ledende spørsmål blir stilt, er dette fasit.
Om du har sett «Making a Murderer» og husker avhørene med 16 år gamle Brandon Dassey, er det omtrent på samme skala.
Advokatene forstår også at noe ikke stemmer med Mimmi og Oskar, og får en rettspsykiater til å evaluere dem. Det viser seg at begge to er tilbakestående, med en mental alder på cirka 7 år. Som kjent er mennesker med nedsatt mental funksjonsevne veldig lette å overbevise. I avhørene svarer begge nesten bare bekreftende på politiets spørsmål.
I rettsaken ble tilståelsene og bevis lagt frem. Selv om advokatene prøvde å få dem frikjent ved å erklære dem tilbakestående, men også bevise at de var uskyldige, ble begge to altså dømt til soning på psykiatrisk sykehus hvor de ble resten av livet.


Mimmi From
 

Det er trist å tenke på at en gammel dame og mann, den ene liten og sped, og den andre med store ryggproblemer skal ha først kvalt, og deretter løftet det døde ekteparet opp i sin egen seng før de helte ut bensin i huset og tente på. Hvordan skal disse to ha klart dette med sine kroppslige og mentale utfordringer? Jeg kan ikke fatte at politiet var fornøyde med denne sakens slutt.

«Mockajackan» ble aldri videre etterforsket i denne saken, selv om han for meg er en åpenbar mistenkt, og mest sannsynlig den skyldige. Han var ikke guds beste barn, og senere i livet skulle han bli dømt for ikke mindre en 82 forskjellige lovbrudd, deriblant en del voldssaker gjort mens han var full. Han ranet også flere.
Her har politiet gjort en åpenbar feil, og at det eldre søskenparet ble dømt på falske tilståelser og indisier er en skandale.
«Mockajackan» døde i 1996, og jeg velger å ikke identifisere han med navn i denne saken da han faktisk ikke er dømt for dobbeltdrapet.

Mitt favorittprogram «Veckans Brott» som går tirsdager på SVT omtalte i går en sak jeg ble utrolig fascinert av. Den har så mange aspekter som gjør saken spennende, at jeg nesten ikke vet hvor jeg skal begynne. Her er det brann, justismord, psykiatri, en mytisk mann og to tvilsomme dommer.
Hold dere fast!

Historien begynner på en gård i Röste i Bollnäs i Sverige i 1954 på gården til Jon Olov (73) og Hilma Karolina (64) Stockberg, et voksent ektepar som har bodd i Röste siden 1920. De er et godt likt par, gården er fin med store åkere rundt. De leier ut en del av åkeren til Mimmi From, en litt merkelig nabokone som bor på en liten gård med sin bror Oskar. Mimmi dyrker poteter hun lager sprit av og selger for å tjene til livets opphold.

En natt brenner gården ned til grunnen, brannvesenet klarer ikke å slukke den i tide. Ekteparet Stockberg er ikke å finne noen steder. Naboene håper i det lengste at de kom seg ut, eller at de kanskje ikke var hjemme da brannen brøt ut. Neste morgen, når lyset faller på finner brannmannskapene Jon Olov og Hilma i sengen sin, helt utbrente.
Det er noe merkelig med hele åstedet, og politiet vil se nærmere på saken. Det viser seg raskt at begge har noe rundt halsen, kanskje et slips, eller et tørkle som tilsier at de muligens har blitt kvalt til døde. Men hvem ville drepe det eldre ekteparet?
Videre tester av de utbrente likene viser at begge var døde før brannen startet, og politiet finner også rester av brennbar væske på det som en gang var gulvet i huset. Noen har drept dem, og deretter tent på. Hvem gjør sånt?

En heksejakt starter, naboene og hele byen krever at den skyldige blir stilt for retten. Tips kommer inn, noen interessante og andre ikke fullt så interessante. Men et tips stikker seg ut, en nabo har nemlig sett en ung mann sjangle rundt i nabolaget samme kveld som brannen startet. Han virket full, litt skitten og hørte ikke hjemme på det lille stedet. Hun visste ikke hvem han var, men beskrev han med lyse busker og en mokkajakke.
Politiet vet heller ikke hvem mannen er, men etterlyser han på radio og i avisen. Han får raskt tilnavnet «Mockajackan». Alle ser etter han, og menn med mokkajakker blir mistenkeliggjort. Noen dager senere, melder selveste «Mockajackan» seg til politiet. Han blir tatt inn til avhør, men utfra forklaringen hans virker det ikke som om han har noe med brannen eller drapet å gjøre. Han blir sluppet fri.

Politiet står nå på bar bakke, og behøver en rask oppklaring for å tilfredsstille innbyggerne i Röste. Noen mener politiet bør se på muligheten om at Mimmi From, den litt merkelige damen som leide mark på gården til Stockbergs. Hun blir beskrevet som en hissig, langsint dame som oppfører seg unormalt og merkelig. Vilhelmina From, som kalles Mimmi er for så vidt en merkelig dame. Hun er 67 år, har dårlig råd og pleide ofte å låne penger av Stockbergs. Hun hadde jobbet i oppvasken på en cafe i Röste som ung, før hun giftet seg med Anders From og arvet den lille nabogården da mannen døde. Hun jobbet ikke lenger på cafeen, men livnærte seg som sagt på å selge sprit hun hadde brent selv. Hun bodde sammen med sin bror, Oskar Nyberg som ikke lenger var arbeidsfør. Han hadde skadet ryggen stygt i en ulykke da han jobbet som gårdsgutt på en større gård like ved.

Politiet visste om de to merkelige søsknene, og tok begge inn til avhør. I det første avhøret innrømmet Mimmi med en gang at det var hun som hadde kvalt ekteparet Stockberg fordi de ikke ville låne henne penger. Oskar hadde hjulpet henne, fortalte hun. Politiet var glade, endelig var saken oppklart!

Var saken egentlig oppklart? Både Mimmi og Oskar fikk advokater, og advokatene fikk gå gjennom avhørene som var tatt opp på bånd. Jeg har selv hørt disse opptakene, og om du lurer på hvordan ledende spørsmål blir stilt, er dette fasit.
Om du har sett «Making a Murderer» og husker avhørene med 16 år gamle Brandon Dassey, er det omtrent på samme skala.
Advokatene forstår også at noe ikke stemmer med Mimmi og Oskar, og får en rettspsykiater til å evaluere dem. Det viser seg at begge to er tilbakestående, med en mental alder på cirka 7 år. Som kjent er mennesker med nedsatt mental funksjonsevne veldig lette å overbevise. I avhørene svarer begge nesten bare bekreftende på politiets spørsmål.
I rettsaken ble tilståelsene og bevis lagt frem. Selv om advokatene prøvde å få dem frikjent ved å erklære dem tilbakestående, men også bevise at de var uskyldige, ble begge to altså dømt til soning på psykiatrisk sykehus hvor de ble resten av livet.

Det er trist å tenke på at en gammel dame og mann, den ene liten og sped, og den andre med store ryggproblemer skal ha først kvalt, og deretter løftet det døde ekteparet opp i sin egen seng før de helte ut bensin i huset og tente på. Hvordan skal disse to ha klart dette med sine kroppslige og mentale utfordringer? Jeg kan ikke fatte at politiet var fornøyde med denne sakens slutt.

«Mockajackan» ble aldri videre etterforsket i denne saken, selv om han for meg er en åpenbar mistenkt, og mest sannsynlig den skyldige. Han var ikke guds beste barn, og senere i livet skulle han bli dømt for ikke mindre en 82 forskjellige lovbrudd, deriblant en del voldssaker gjort mens han var full. Han ranet også flere.
Her har politiet gjort en åpenbar feil, og at det eldre søskenparet ble dømt på falske tilståelser og indisier er en skandale.
«Mockajackan» døde i 1996, og jeg velger å ikke identifisere han med navn i denne saken da han faktisk ikke er dømt for dobbeltdrapet.

0 kommentarer

Siste innlegg