Lesjasaken – forsvinningen, voldtekten og drapet på Ingrid Marie (14)

Forsvinningen, voldtekten og drapet på 14 år gamle Ingrid Marie Skotte i februar 1987 skulle bli en av datidens største saker.
Husker du den? Jeg ble ikke født før noen måneder senere, så jeg hadde faktisk ikke hørt om denne saken før en venn foreslo den for meg. Men en gang han fortalte om saken ble jeg interessert, og begynte å undersøke den nærmere.
Jeg må si at trygge, lille Norge byr på ganske forferdelige saker om du bare graver dypt nok. Og dypt nok gravde jeg, for jeg fant ganske mye info om Lesjadrapet selv om det var vanskelig til tider.
Jeg lar de groveste detaljene ligge, da det ikke er noen aldersgrense på denne siden, men om du er under 18 år, ønsker jeg at du stopper å lese nå.
Vil du høre mer om historien, kan du maile meg på [email protected]

Ingrid Marie Skotte er 14 år. Hun er oppvokst rett utenfor Lesja sentrum, men kollektivforbindelsene inn til byen er ikke slik som i dag. Bussene går ikke ofte, og ingen hjemme kunne kjøre henne. Kanskje visste ikke foreldrene hennes at hun skulle ut en tur denne ettermiddagen. Ingrid skal møte kjæresten sin i Lesja sentrum klokken 17.00. Hvordan skal hun komme seg inn til sentrum?
Det er tidlig i februar, og snøen gjør at sykkel ikke kommer på tale. Hun bestemmer seg for å haike. Jeg vet hva dere tenker, men haiking var ikke like farlig før, det var faktisk noe mange gjorde. Haikeferier for eksempel, var populært blant unge. Ingrid tenkte at det nok ikke var så farlig, og gikk ut til E136 for å få skyss inn til sentrum. Hun ville jo møte kjæresten på cafe og må man, så må man.

Biler kjører forbi Ingrid, flere legger merke til den unge jenta haikende langs bilveien. En rød bil stopper for henne og lar henne sitte på. Ingrid visste ikke da, at dette skulle bli hennes siste dag, hennes siste biltur og hennes siste stund. Da hadde hun ikke satt seg inn i bilen til denne mannen.

Kjæresten til Ingrid Marie venter på henne. Hun begynner å bli lovlig sen, kanskje hun ikke ville komme allikevel? Han venter litt lenger før uroen kommer snikende. Ingrid møter ikke opp.

Senere på kvelden kontaktes politiet, for Ingrid er ikke å finne noe sted. Politi og store letemannskaper igangsetter søk etter jenta. De kan heller ikke finne henne noe sted. Kan hun ha forsvunnet selv? Media får nyss om saken, og til slutt leter «alle» etter Ingrid Marie. Kripos blir koblet inn. Man avhører vitner, går dør til dør i håp om at noen kan ha sett noe. Flere melder at de har sett en ung jente haike langs veien den samme kvelden Ingrid forsvant. En mener at han så henne hoppe inn i en rød bil. En annen kan bekrefte dette. Nå har politiet og Kripos noe konkret å gå etter. Er hun kidnappet? Politiet går ut med informasjonen de har, en mann i en rød bil, nærmere bestemt en rød Ford blir etterlyst.

Lørdag 21. mars blir en død person funnet i en skråning langs Dyrkornstranda i Stordal kommune. Kan det være henne? Det er ikke lett å identifisere en person som har ligget lenge ute, for etter kun kort tid vil ansiktstrekk og kjennetegn forsvinne når døden inntreffer. I mars kan det være varmt ute, og forråtnelsesprosessen skjer raskere. Og om det er Ingrid, har hun ligget ute lenge. Den lille kroppen blir tatt inn til obduksjon, og det bekreftes at Ingrid Marie Skotte, 14 år er funnet død. Alt håp er ute for familien. Hva har skjedd?

Det obduksjonen sier har skjedd, er at Ingrid ble voldtatt og dernest kvalt til døde. Kanskje voldtatt først, deretter kvalt. Eller kanskje samtidig? Det obduksjonen avslører er at denne 14-åringen har hatt det absolutt horribelt i siste minutter, kanskje timer. Det går ikke an å forestille seg hva hun må ha tenkt og hvor forferdelig hun må ha hatt det. Stakkars jente.

Per Otto Stenvåg blir tatt inn til avhør den 29. mars 1987. Han har en rød bil, en Ford Granada. Kun kort tid etter at avhøret starter, tilstår den fraskilte familiefaren på 37 år bortføringen, voldtekten og drapet. Han fremstår som en angrende synder, det virker som om han forstår hva han har gjort. Han har fortsatt gjort det. Han har av egen fri vilje plukket opp Ingrid langs veien, og i sitt egoistiske sinn tenkt å gjøre som han vil med henne. En 14 år gammel jente skal måtte tåle det verste du kan gjøre mot en kvinne. Han skal også gjøre det verste man kan gjøre ifølge norsk lov, han skal drepe et barn.
I rettsaken mot Per Otto Stenvåg står en 30 år gammel kvinne frem og forteller at hun noen år tidligere har blitt voldtatt av nettopp denne mannen. Han har gjort det før. Heldigvis for denne kvinnen kom hun fra det i live.


Per Otto Stenvåg føres inn i retten. Foto: ViMenn
 

17. oktober 1987 dømmes han til lovens strengeste straff, 21 år i fengsel med 10 års sikring. Han klager dommen inn til høyesterett, men den fastslås og opprettholdes den 21. februar 1988. Han skal sone sin straff i Gjøvik fengsel.
I fengsel liker man ikke menn som voldtar og dreper barn. Det får han nok kjenne på, men han skal ikke sone lenge, denne Per Otto Stenvåg.
Den 17. mars 1988 blir han funnet død på cellen sin. Du tenker kanskje at noen i fengselet tok knekken på ham, men det klarte han faktisk fint selv. Han knøt sammen noen laken fra sengen sin og hang seg. Kanskje han ikke klarte å leve med det han hadde gjort, eller kanskje han syntes synd på seg selv? Det vet man ikke, men han la igjen to selvmordsbrev som fortalte at han med vilje valgte å dø.
Jeg håper at grunnen til selvmordet var fordi han ikke klarte å leve med alt det grusomme han utsatte en 14 år gammel jente for. Det får vi aldri vite.

Grunnen til at jeg velger å identifisere Per Otto Stenvåg som gjerningsmann i denne saken er fordi han både tilsto og ble dømt i denne saken. Når man er dømt i Norge, blir navnet offentligjort.
Navnet hans verserte også i en rekke medier i ettertid. Jeg har forhørt meg med journalister i min omgangskrets som bekrefter at hans navn var offentlig i media i forbindelse med denne saken.

Tusen takk for tips om denne saken!

0 kommentarer

Siste innlegg