hits

Viltlevende barn: Genie (13)

Barn trenger kjrlighet og omsorg fra den dagen de blir fdt. Hudkontakt, for eksempel er viktig for at barnets stresshormoner skal senkes, slik at blant annet flelser kan utvikles. Noen barn fr ikke dette, av forskjellige grunner, og flere studier viser at barn blir underutviklet av for lite stimuli i form av for eksempel interaksjon med andre, hudkontakt eller rett og slett omsorg.

Noen barn lever i en helt annen virkelighet enn det vi er vant til. N snakker jeg ikke om barn som lever p flukt, eller i krig, selv om det er fullstendig deleggende for disse barna, men om barn som vokser opp med dyr. Har du hrt om disse? De kalles  for eksempel Virkelighetens Mowgli eller Ulvegutten og oppfrer seg ikke som vanlige barn, nettopp fordi de aldri har mtt andre barn, eller voksne for den saks skyld.

De gr p alle fire, klarer ikke st oppreist p to ben, kan som oftest ikke snakke eller kommunisere, og viser tegn til redsel for andre mennesker, som faktisk er en ukjent rase for dem.

Disse barna gr det dessverre ikke s bra med. Nr et barn er rundt fire r gammelt, slutter hjernen benytte de delene som ikke brukes, som for eksempel sprk og motorikk. Selv om de fr hjelp til lre ord, kan de likevel sjelden sette ordene sammen til setninger. De klarer kanskje lre seg g, men vil alltid vre mest komfortabel med for eksempel g p alle fire. Finmotorikk, som for eksempel skrive er ogs utfordrende. Flere av barna som, av ulike grunner, vokser opp slik forblir p et lavt mentalt niv.

En gutt fra Ukraina vokste opp alene p en grd med en flokk hns frem til han var tte r gammel. Han ble reddet og flere leger, fysioterapeuter, psykologer og lingvister forskte hjelpe ham med bli menneske. Han kommuniserte kun med klukkelyder, klorte eller bet om han ble redd, og smulet opp maten sin i sm biter slik som hns spiser. Gutten ble aldri vanlig, og hadde store problemer med snakke, g og i det hele tatt oppfre seg som et menneske. Det er antatt at hans mentale alder var p cirka fem r. Selv i voksen alder kom han aldri fra hne-faktene, og bodde p mentalsykehus resten av livet. Man vet ikke hva som skjedde med foreldrene hans.

En historie klarte jeg ikke glemme da jeg gjorde research om dette temaet, og jeg husker vi diskuterte denne p psykologistudiet. Saken er litt annerledes enn de som vokser opp med dyr, men prinsippet er det samme. Husk at dette er en helt sann historie, selv om det er vanskelig tro.

I 1957 ble lille Genie fdt, fem r etter sin storebror. Foreldrene hadde ftt i alt fire barn, men bare Genie og broren vokste opp. Familien bodde i et lite hus i Arcadia, California og og alt var som normalt de frste mnedene Genie levde. Da hun bare var et halvt r gammel, begynte faren hennes merke at noe var galt med den lille jenta. Hun laget sjelden lyder, og klarte ikke svelge melk eller babymat. Foreldrene tok etterhvert babyen til legen, som oppdaget at Genie hadde problemer med svelget, samt at hun muligens hadde autistiske tendenser. Det var ogs noe galt med den ene hoften til Genie, s hun mtte bruke en skinne som gjorde at hun ikke lrte seg g ordentlig. Genie var mye syk, og faren ble etterhvert overbevist om at datteren var hjerneskadet og utviklingshemmet. Istedenfor la leger sjekke dette, bestemte han seg for at Genie skulle lses inne p rommet sitt.

Genies foreldre var et merkelig par. Moren flyttet til California som tenring, og jobbet p fabrikk da hun mtte Genies far. En dag fikk moren en tung metallgjenstand i hodet. Hun fikk store nevrologiske skader som gjorde at motorikken hennes ikke fungerte som den skulle, samt at netthinnene p begge yne ble delvis eller helt revet av. Etter skaden var hun nesten blind, og trengte mye hjelp av sin mann for klare seg i hverdagen. Hun kunne aldri jobbe igjen etter arbeidsskaden.

Faren til Genie hadde en drlig oppvekst, hans far var aldri hjemme og moren drev bordell som hun selv jobbet p nr hun trengte ekstra penger. Genies far jobbet som mekaniker under andre verdenskrig, og i flge kolleger var han hissig og voldelig. Likevel beholdt han jobben i mange r.

Genie skulle alts lses inn p rommet sitt. Hun hadde, som nevnt en skinne ved hoften som gjorde at hun ikke lrte seg g ordentlig. Daglig ble Genie bundet fast til sengen, slik at hun verken kunne bevege armer eller ben. Rommet var helt mrkt, bortsett fra en glippe i gardinen ved det eneste vinduet i rommet.

Hun fikk ikke lov til lage lyder, men noen ganger gjorde hun det fordi hun fikk vondt av ligge bundet flere timer om dagen. Om hun laget lyder, bjeffet og knurret faren som en hund mot henne, hylytt, s hun ble livredd. Han sparte til og med neglene lange, slik at han kunne klore henne om hun ikke adld ham.

Genie hadde som sagt problemer med svelge mat, p grunn av en anatomisk feil i halsen. Maten kom ofte opp igjen, og om den gjorde det, smurte faren oppkastet ut i ansiktet hennes. Om nettene var faren redd for at hun skulle gjre i bleien sin, og tapet henne fast til en potte som ogs var p rommet. Om Genie grt, kom hunden og bjeffet p henne igjen.

Genie vokste opp slik. Hun utviklet ogs en intens redsel for hunder og katter. Dere tenker kanskje, hva gjorde moren og broren for stoppe dette? Genies far slo og truet bde sin kone og snn, ingen av dem fikk snakke om, eller se til Genie. Det var kun faren som fikk mate og skifte p henne. Hennes mor var, som nevnt, ufretrygdet og nesten blind. Hun klarte s vidt ta vare p seg selv og snnen. Men, burde ikke noen av dem ha varslet myndigheter eller politiet? Genies bror fikk bare g p skolen, ellers mtte han komme rett hjem. Hver dag mtte han bevise for faren at det virkelig var han som kom hjem, og ikke noen ukjente. Det var ikke lov prate hjemme, faren hatet lyder og brk. Han satt ofte foran tv?en med en ladet hagle, og truet med skyte dem om de gjorde som befalt. De var styrt av frykt, og i slike tilfeller handler det kun om overleve.

En dag fikk Genies far beskjed om at hans elskede mor hadde ddd i en pkjrsel, hvor freren stakk av. Faren tok dette ekstremt tungt, han skrek og grt hylytt i flere uker. Politiet fant freren av lastebilen som drepte hans mor, og det viste seg at lastebilfreren hadde fyllekjrt. Likevel ble freren kun dmt til samfunnstjeneste. Dommen gjorde faren s rasende at han skambanket hele familien sin, og deretter gikk inn i en dyp depresjon.

Det var her moren endelig fikk lov til ta seg av Genie, og begynte mate den underernrte jenta ekstra, nr hennes mann ikke s det. Hun fikk til og med g litt p rommet, selv om moren var redd for lage lyder s faren ble forstyrret.

Familien hadde p denne tiden lite penger, faren hadde sluttet i jobben fordi han ville ta seg av familien. Lnnen var straks brukt opp, og moren nsket derfor dra til sosialkontoret for ske om penger fra en organisasjon for blinde. Hun fikk til og med ta med seg Genie. Den nesten blinde moren reiste med datteren, som da var 13 r til sosialkontoret. Hun gikk inn feil dr, og havnet p kontoret til barnevernet. Men en gang s de ansatte at noe var galt. Den lille jenta var veldig mager, og klarte verken snakke, eller g ordentlig. De trodde kanskje hun var fem-seks r gammel, og fikk sjokk da Genie faktisk var 13 r.

Barnevernstjenesten varslet politiet, som pgrep faren. Ved dette tidspunktet var broren 18 r, og hadde flyttet hjemmefra. Faren ble siktet for mishandling, det samme ble moren.
Genie ble innlagt p et barnesykehus, p grunn av den alvorlige underernringen. Legene forstod raskt at Genie ikke kunne snakke, s de prvde kommunisere p Genies sprk, med tegn. Genie lrte seg etterhvert flere ord, men klarte aldri forme ordentlige setninger. Etter at hun hadde ftt riktig nring i lengre tid, begynte hun s smtt g. Hun gikk merkelig, nesten hoppende og med underarmene ut til siden. Genie klarte ikke lre seg st uten falle, hun klarte heller ikke rette ut armer og ben, p grunn av at hun var bundet s lenge.


Genie prver g.

Bde media og forskermiljet viste stor interesse for Genie, the wild child. Et forskningsteam nsket finne ut hvordan menneskehjernen fungerte uten stimuli, og et stort forskningsprosjekt ble satt  i gang. Genie bodde noen mneder hos en av pleierne sine, fr hun flyttet til en av forskerne og hans kone. Der ble hun i over fire r.

Rettsaken mot faren og moren skulle starte, men Genies far dukket ikke opp. Han ble funnet dd p cellen sin, etter ha skutt seg i hodet. Han la igjen to selvmordsbrev, et til snnen hvor det stod,  Vr en snill gutt, jeg elsker deg. I det andre brevet, til politiet, stod det, Verden vil aldri forst. Saken mot moren ble frafalt, og hun fikk full omsorg for datteren. Etter farens dd flyttet Genie tilbake til sin mor, men etter noen mneder ringte hun barnesykehuset og ba dem ta henne tilbake, da hun ikke klarte ta seg av datteren.

Ingen ville ha Genie, hun var veldig vanskelig pleie p grunn av de voldsomme traumene hun hadde opplevd frem til hun ble 13 r. Derfor ble det bestemt at Genie skulle bo p en anstalt for underutviklede barn. Da hun var voksen, ble hun flyttet til et psykiatrisk sykehus.


Genie som barn, cirka 13 r gammel

Genie lever i dag, hun fyller 61 r i 2018. Hun bor p hemmelig adresse, men et tv-team sporet henne opp i 2000. Han har det etter forholdene fint, men kan ikke snakke og nesten ikke g. Hennes mentale alder er p niv med et lite barns. Broren til Genie beskte henne innimellom p de forskjellige anstaltene, men han dde i 2011. N er Genie alene igjen, med livet delagt. Likevel er hun forhpentligvis ikke i stand til reflektere over den urett som voldte henne.


Genie og hennes mor

Kilder: http://linguistics.ucla.edu/people/curtiss/1974%20-%20The%20development%20of%20language%20in%20Genie.pdf
           http://illvit.no/kultur/adferd/mowgli-i-virkeligheten-5-ville-barn-med-dyrevaner 

2 kommentarer

Bjrn

04.01.2018 kl.14:14

Huff, dette var fysisk vondt lese. Jeg klarte faktisk ikke lese hele beskrivelsen av hvordan hun hadde det som barn. Tragisk at det har skjedd (og kanskje skjer) slike forferdelige ting med barn.

True Crime Norge

04.01.2018 kl.14:47

Bjrn: Takk for at du leste, Bjrn! Det er ganske grusomt, jeg forstr veldig godt at du ikke orket det. Det er s fjernt fra vr virkelighet at man nesten ikke tror det er sant.. -Pernille

Skriv en ny kommentar

True Crime Norge

True Crime Norge

30, Oslo

Mail: post@truecrimenorge.no Jeg er ikke etterforsker eller politi, bare veldig interessert i True Crime. Denne siden tar for seg drapsgter, mysterier og lste drapssaker. Jeg har studert kriminologi og psykologi med fokus p profiling, og prver se sakene fra disse perspektivene. Jeg har holdt p med True Crime i mer enn ti r, og denne siden er et resultat av det. Legg gjerne igjen en kommentar om du er enig eller uenig, s lenge du er saklig. nsker gjerne mail med tips til saker du vil lese om. Alt som skrives i p denne siden eies av True Crime Norge AS, og kan ikke benyttes uten tillatelse selskapet. All research er min egen, og jeg bruker som oftest krimkrniker, medier og politirapporter som utgangspunkt i det jeg skriver. Tusen takk for at du leser! - Pernille

Kategorier

Arkiv