hits

Albert Fish: Varulven fra Wysteria

 

Dette blir mitt livs største glede! - Albert Fish før han skulle henrettes i den elektriske stol.

 


Bilde fra murderpedia.com

Albert Hamilton Fish ble født den 19. mai 1870 i Washington DC. Hans far var 43 år eldre enn moren, og han var yngst av tre gjenlevende søsken. Familien var fattige, men faren gjorde så godt han kunne. Han tok strøjobber som håndverker og vaktmester for å kunne sette mat på bordet til familien. En dag falt plutselig Alberts far om på en togstasjon i DC og døde av hjerteinfarkt. Igjen satt Alberts mor og fire barn, uten penger eller jobb. Det ble snart klart at hun ikke hadde råd til å beholde barna sine, og satt dem dermed på barnehjem.
Albert, som egentlig var døpt Hamilton ble mobbet av de andre barna på barnehjemmet, de kalte han Ham and Eggs. Han hatet dette, og ba dem til slutt  om å kalle ham Albert etter sin bror som døde da han var liten. Fra da av het han Albert Fish, et navn som skulle forbindes med tortur, voldtekter, kannibalisme og drap.

Albert Fish ble slått og pisket på barnehjemmet, både av de ansatte og andre barn. Han oppdaget tidlig at han likte smerte, og da han ble eldre begynte han å få ereksjon hver gang han ble slått eller hadde vondt. Da han var tolv år, gikk han inn i et forhold med en litt eldre gutt, som introduserte ham til cropofili og urofili. Det vil si å innta avføring og urin som en del av en seksuell handling. Etterhvert begynte han å dra til lokale bad for å se gutter kle av seg og være nakne, noe han brukte mye tid på i helger om han hadde fri fra barnehjemmet.

Etter noen år på barnehjemmet fikk Alberts mor jobb, slik at hun hadde råd til å ha barna sine hjemme igjen. Dessverre hadde årene på barnehjemmet gjort stor skade på Albert, som fortsatte sin destruktive livsstil ved å jobbe som mannlig prostituert. Han hadde et umettelig behov for sex, og begynte ved 20 års alder å voldta gutter han møtte på gaten. Albert gikk som oftest etter utviklingshemmede barn eller afro-amerikanske barn, da han mente at de aldri ville bli savnet av familiene sine.

Alberts mor ønsket at han skulle gifte seg, og arrangerte et ekteskap med en ni år yngre kvinne. De fikk seks barn sammen. Ekteparet Fish hadde lite penger, og istedenfor å jobbe, underslo Albert penger fra forskjellige forretninger. Han ble arrestert for dette, og måtte sone straffen i Sing Sing fengsel. Albert hadde sex med flere menn under fengselsoppholdet.

Da Albert hadde sonet ferdig dommen i Sing Sing, tok han småjobber som maler. Han likte best å male hus der familier med barn bodde, og misbrukte gutter i flere av nabolagene han jobbet i.
På denne tiden var han i nok et forhold med en mann. Sammen dro de på museum en dag, hvor Albert så en figur av en dissikert penis, laget i voks. Etter å ha sett denne, ble han besatt av kastrering. Det gikk så langt at han bandt kjæresten sin, som var en utviklingshemmet mann, i garasjen og prøvde å kastrere ham. Heldigvis kom mannen seg unna, og så aldri Albert igjen.

Albert fortsatte livet, og besøkte ofte bordeller hvor han nøt å bli slått, pisket og ydmyket. På dette tidspunktet hadde kona endelig fått nok av Albert, og søkte om skilsmisse. Albert har senere fortalt at han begynte å høre stemmer i hodet etter skilsmissen, og at han hallusinerte. Han fortsatte å voldta små gutter, noen ganger knivstakk han dem fordi han likte å se dem  lide.
I 1928 leser Albert Fish en annonse i avisen: Ung mann, 18, ønsker gårdsarbeid på landet. George Budd, 406 West 15th Street, New York. Albert var på denne tiden 58 år gammel, og bestemte seg for å besøke den unge mannen. Han presenterte seg som en bonde med en stor gård på landet, sa han het Frank Howard og var fra Farmingdale i New York. Familien til Budd snakket med Fish, og lot ham tilslutt ansette sønnen.

Det var her Fish møtte Budds lillesøster Grace som var ti år gammel. Ved en anledning, da Fish hadde spist lunsj hos familien, spurte han moren om ikke Grace kunne være med ham til søsterens bursdagsselskap. Etter litt diskusjon frem og tilbake, fikk Grace være med Albert Fish, og de dro fra leiligheten på Manhattan samme kveld. Grace hadde pyntet seg med kjole og bånd i håret. Dette var siste gang noen så Grace, det var også siste gang familien Budd så Albert Fish.

Politiet lette lenge etter lille Grace, men de fant henne aldri. De trodde hun kanskje var kidnappet, og lette også etter den mystiske mannen som hadde tatt henne. Politiet fikk et brev fra en kvinne, som hevdet at hennes eksmann var den som hadde kidnappet Grace. Mannen ble arrestert, og satt 108 dager i fengsel før han ble frikjent i retten.

Syv år senere fikk Grace?s mor et brev i posten. Hun var analfabet, og måtte få noen til å lese brevet for henne. Brevet var fra Albert Fish. Han var ikke veldig god til å skrive, så brevet hadde flere stavefeil og meget korte setninger. Likevel var innholdet i brevet så forferdelig at moren til Grace besvimte da hun hørte hva det stod. Her er oversettelsen, noe forkortet:

 

Kjære Mrs. Budd,

I 1894 jobbet en venn av meg som dekksgutt på båten Steamer Tacoma som seilte fra San Francisco til Hong Kong. I Hong Kong gikk min venn i land, sammen med to andre. De drakk seg fulle, og da de kom tilbake var båten borte.
På denne tiden var det hungersnød i Kina, og kjøtt var veldig dyrt. Folk hadde så lite mat at de solgte barna sine. Særlig var barn i alderen tolv til fjorten år ettertraktet. Om man gikk til slakteren for å kjøpe kjøtt tok de frem lår og rumper fra barna de hadde kjøpt fra fattige foreldre. De skar kjøttet fra dem. Jenter og gutters bakender er den beste delen, men også den dyreste.

Min venn fortalte at han begynte å like menneskekjøtt veldig godt. Da han kom tilbake, kidnappet han to gutter, en på syv år, men også en på elleve fordi han hadde den tjukkeste rumpa med mest kjøtt på. Han kledde dem begge nakne, og bandt dem fast i et klesskap hjemme.

Begge guttene ble kokt, stekt og spist. Min venn fortalte meg senere hvor godt menneskekjøtt smakte.

Søndagen den tredje juni, 1928 kom jeg hjem til dere. Jeg hadde med meg ost og jordbær og vi spiste lunsj sammen. Grace satt på fanget mitt og ga meg et kyss på kinnet. Det var da jeg bestemte meg for å spise henne. Jeg latet som jeg skulle ta henne med til et bursdagsselskap, og du lot henne være med.

Jeg tok henne med til en forlatt hus i Westchester. Da vi kom dit sa jeg at hun skulle holde seg utenfor huset til jeg ropte henne inn. Hun plukket blomster.

Jeg gikk opp til overetasjen og kledde meg naken. Jeg ville ikke få blodet hennes på klærne mine. Jeg ropte henne til meg, og gjemte meg i skapet til hun kom inn i rommet. Da hun så meg naken, begynte hun å gråte. Jeg gikk bort til henne og løftet henne opp, og da sa hun at hun skulle si det til mamma. Jeg kledde henne naken. Herregud, som hun sparket, bet og klorte etter meg. Jeg kvalte henne til døde før jeg kuttet henne opp i små biter og stekte henne. Hennes saftige lille rumpe stekte så fint i ovnen. Det tok meg hele ni dager å spise kroppen hennes. Jeg voldtok henne ikke, selv om jeg ville. Hun døde jomfru.

 

Grace?s mor gikk til politiet med det grufulle brevet. Det tok ikke lang tid før politiet fant ham, da poststempelet på konvolutten avslørte hvor Albert Fish befant seg. Etter arrestasjonen kom det frem at Albert hadde drept ytterligere to barn, og han innrømmet at han hadde spist dem også.

I rettsaken prøvde Fish å fremstå som psykisk syk, men retten trodde ham ikke. Albert Hamilton Fish ble dømt til døden og skulle henrettes i den elektriske stol. Han skulle vente på henrettelsen i Sing Sing fengsel. Her fortalte han flere innsatte om alle han hadde drept, og at han faktisk hadde voldtatt lille Grace. Han ville bare ikke at moren hennes skulle få vite det.

Den 16. Januar 1936 ble Albert Hamilton Fish henrettet. Før han skulle sette seg i stolen sa han: Dette blir den største glede i mitt liv! Det sies at det tok lenger tid å henrette Fish med elektrisk sjokk, på grunn av alle nålene han hadde stukket inn i kjønnsorganet sitt. Nålene var fortsatt i kroppen hans i det han fikk de dødelige støtene fra den elektriske stolen. Det er riktignok ikke bekreftet at det tok lengre tid å henrette Albert Fish enn andre.


Fish rett før henrettelsen i Sing Sing. Bilde fra news.com.au

Mange tror at Albert Fish også er seriemorderen Brooklyn-vampyren, men det er ikke fastslått at Albert drepte de tre ofrene i Brooklyn. Albert Fish innrømmet tre mord, og fortalte villig om dem til alle som ville høre. Det finnes mange teorier om at han drepte langt flere.


Albert Fish stakk nåler inn i sin egen kropp. Her ved kjønnsorganene.
Bilde fra criminalminds.wikia.com

 

Kilder: Serialkillercalendar.com

          Crimelibrary.com

          Murderpedia.com

          The Killer Book Of Serial Killers av Tom og Michael Philbin (2009)

 

14 kommentarer

Håvard

05.12.2017 kl.13:58

Flott artikkel.

Fish var virkelig en creepy, gal mann.

True Crime Norge

05.12.2017 kl.14:01

Håvard: Tusen takk! Og takk for forslaget, må jeg vel si :-)

Homolobby

05.12.2017 kl.16:09

Hei. Flott blogg du har. Har du forresten lest innlegget mitt om Charles Manson? Han var også homo. Mvh og lykke til videre!

True Crime Norge

05.12.2017 kl.16:28

Homolobby: Hei, tusen takk! Nei, jeg har ikke lest ditt innlegg om Manson, men det skal jeg prøve å få til. Takk for tips :-)

tenkerier

05.12.2017 kl.16:22

Hmm er dette egentlig så interessant? For meg synes det bare som det viser at mord osv. er som en naturlov. Det du putter inn er det du får ut. Denne mannen ble slått/pisket osv. som liten. Og så ble han en pervers morder som stor.

True Crime Norge

05.12.2017 kl.16:27

tenkerier: Hei! Tjaa, jeg synes både dette og true crime generelt er veldig interessant. Det synes sikkert de 20 000 som var innom her forrige uke også ;-) True crime er jo et enormt interessefelt verden over.
Mord er jo ikke bare mord, det er nok litt med bak det enn hva du beskriver. Likevel er det jo helt OK at du tenker at dette ikke er så spennende. God kveld!

Håvard

05.12.2017 kl.19:39

Bare hyggelig Pernille 🙂 Takk for at du tok det med 🙂 Ikke bare var han creepy som f, han så slik ut og.

Får nesten frysninger her...

Kristine

10.12.2017 kl.11:21

Oi så stilig! Lagde også en blogg nettop for og lage samme type innlegg som her, er helt utrolig stor interesse for dette, det et tusenvis av filmer på YouTube og det er så spennende!!

True Crime Norge

10.12.2017 kl.11:26

Kristine: Så gøy! Da vil jeg gjerne sjekke ut bloggen din :-) Tusen takk for kommentar. -Pernille

Msts

10.12.2017 kl.19:43

Hvor langt tid bruker du på skrive en innlegg? Denne gangen så syns jeg at han mannen ser crepy ut, men ellers så liker jeg bloggen din 😊😊

True Crime Norge

10.12.2017 kl.21:35

Msts: Hei! Det er litt forskjellig, mellom to og fem timer avhengig av saken, kanskje. Noen saker tar litt lenger tid å researche, særlig de jeg for eksempel venter på bekreftelse av opplysninger i. Tusen takk for at du liker denne siden :-) -Pernille

Msts

16.12.2017 kl.22:33

Lurer på hvilken mystisk historie som du plukke ut for å vise dine lesere😊😊

05.03.2018 kl.00:31

Du er råflink 👍

True Crime Norge

05.03.2018 kl.13:09

Anonym: Tusen, tusen takk! Det var hyggelig å høre <3

Skriv en ny kommentar

True Crime Norge

True Crime Norge

30, Oslo

Mail: post@truecrimenorge.no Jeg er ikke etterforsker eller politi, bare veldig interessert i True Crime. Denne siden tar for seg drapsgåter, mysterier og løste drapssaker. Jeg har studert kriminologi og psykologi med fokus på profiling, og prøver å se sakene fra disse perspektivene. Jeg har holdt på med True Crime i mer enn ti år, og denne siden er et resultat av det. Legg gjerne igjen en kommentar om du er enig eller uenig, så lenge du er saklig. Ønsker gjerne mail med tips til saker du vil lese om. Alt som skrives i på denne siden eies av True Crime Norge AS, og kan ikke benyttes uten tillatelse selskapet. All research er min egen, og jeg bruker som oftest krimkrøniker, medier og politirapporter som utgangspunkt i det jeg skriver. Tusen takk for at du leser! - Pernille

Kategorier

Arkiv