hits

Barn som dreper: Mary Bell (11)

Det er ingen som tenker at barn er farlige. Barn er små mennesker med store fantasier, drømmer og glade hjerter. De fleste i alle fall. Noen barn er direkte onde. Eller, er det riktig å kalle et barn for ondt? Les denne saken og døm selv.
Her er historien om Mary Bell, som ble dobbelmorder i en alder av 11 år.

Mary Bell ble født den 26. mai 1957 i Northumberland, England. Hun hadde ingen fin oppvekst, moren var prostituert og dro ofte til Glasgow for å selge tjenestene sine der. Ingen visste hvem faren til Mary var, ikke en gang moren hennes. Moren hadde riktignok klart å jobbe ned listen med potensielle fedre til kun tre menn, men det har senere vist seg at ingen av dem var Marys far.

Uansett, Mary var ingen vanlig jente. Hun var ofte sint, hissig, og kom rett som det var i slåsskamp med barn i nabolaget. Mary likte ikke dyr, og kastet stein etter både katter og hunder. Hun var rett og slett slem. Betty, Marys mor, som for øvrig bare var 17 år da hun ble mor, prøvde flere ganger å drepe datteren da hun var baby ved å få drapet til å se ut som en ulykke. I ettertid viste det seg å være en alvorlig fødselsdepresjon.

Dagen før Marys 11-årsdag, altså 10 år gammel (!) kveler hun fire år gamle Martin Brown med bare hendene. Mary var stolt av drapet, og skrøt av det til sin 13 år gamle venninne Norma. De to jentene brøt seg senere inn i en barneavdeling ved et sykehus i Scotsdale, vandaliserte stedet og skrev en lapp hvor de begge tok ansvar for drapet på den lille gutten. Politiet trodde dette bare var barnestreker, og avfeide hele teorien om at så unge jenter kunne ha drept Martin Brown.

Hadde ikke politiet avfeid Marys tilståelse, kunne livet til tre år gamle Brian Howe vært spart. Han ble drept bare noen måneder etter Martin Brown. Den lille treåringen ante ingen uro da Mary og venninnen Norma tok han med inn i skogen. Brian ble også kvalt, mest sannsynlig kun av Mary. Senere kom det frem at Mary hadde dratt tilbake til stedet der liket lå med en saks eller kniv. Hun skar bokstaven «M» på den lille magen hans, og kuttet han flere steder i lår og armer.
Mary dro til og med på besøk til Brians utrøstelige mor og spurte om Brian var hjemme, kun for å se hvor knust hun var over å ha mistet sønnen sin. Mary gjorde dette flere ganger, og moren til Brian har uttalt at Mary smilte merkelig når hun snakket om Brians død. Hun spurte moren hans om hun trodde Brian hadde hatt det vondt da han døde, til og med om hun kunne få se liket hans.

Norma, Marys venninne ble frikjent for mordene på Martin og Brian. Mary derimot, ble dømt for begge, i tillegg til likskjending. Hun fikk på grunn av sin unge alder 12 år i fengsel, og skulle samtidig behandles hos psykiatere før hun ble sluppet ut i samfunnet igjen.
Saken fikk selvfølgelig stor oppmerksomhet i media, og Marys advokater ba retten om å gi Mary en ny identitet etter soning. Retten ga Marys advokater medhold i dette, også på grunn av hennes unge alder.
I 1980 slapp Mary Bell ut av fengsel. Hun fikk ny identitet, og levde et tilbaketrukket liv helt til en reporter avslørte Marys nye identitet og adresse. Mary hadde da en datter, som frem til avsløringen ikke ante hvem moren var. Dette resulterte i at både mor og datter fikk nye navn, og et nytt sted de kunne bo. Mary måtte også fortelle datteren om de grusomme mordene hun hadde begått.

I dag er Mary Bell 60 år, og lever på ukjent adresse. Ingen vet hvem hun er. Er det rettferdig?
Og hva tror du, finnes det onde barn?

10 kommentarer

Elevele

24.10.2017 kl.17:28

Hmm, var det deg jeg nevnte for en tidtilbake om en bok jeg hadde lest med ei lita jente som hadde drept noen, men som jeg ikke husket så mye av, annet enn at hu hadde rispet inn bokstaven "M" på et lik?

Kan det ha vært boken om denne jenta her? Alt hørtes så vedig kjent ut :O

True Crime Norge

24.10.2017 kl.17:36

Elevele: Det er nok Mary Bell ja! Det kan godt hende det var meg du nevnte den historien til. Synes jeg husker det. Moro at du endelig fant ut av det :-) -Pernille

Elevele

24.10.2017 kl.17:42

Ikke sant- kan jo ikke være noen med en nok så lik historie som dette? :O Jeg må få tak i den boken igjen- har hatt lyst til å lese den igjen i flere år, men har liksom ikke greid å huske navn. Men nå har jeg jo navnet, så takk for at du skreiv om dette ;)

True Crime Norge

24.10.2017 kl.17:45

Elevele: Haha, bare hyggelig å kunne hjelpe til :-)

Katja

01.11.2017 kl.09:03

Tenker det er mange årsaker til at barn utvikler en problematisk atferd, kanskje litt ekstremt med drap, men dog. Disse barna trenger først og fremst profesjonell hjelp og behandling, fremfor mye annet. Vanskjøtsel, vrangforestillinger og fraværende foreldrerolle kan være årsaken til at barn utvikler problematisk atferd. Nå sier ikke teksten noe om hvorvidt Mary som barn fikk hjelp eller ei. Men jeg synes deg er rettferdig at hun nå i dag lever med sjult identitet. Og trolig går det bra med henne, siden hun selv har fått barn og fått beholde/bo sammen med barnet.

Katja

01.11.2017 kl.09:07

Tenker det er mange årsaker til at barn utvikler en problematisk atferd, kanskje litt ekstremt med drap, men dog. Disse barna trenger først og fremst profesjonell hjelp og behandling, fremfor mye annet. Vanskjøtsel, vrangforestillinger og fraværende foreldrerolle kan være årsaken til at barn utvikler problematisk atferd. Nå sier ikke teksten noe om hvorvidt Mary som barn fikk hjelp eller ei. Men jeg synes det er rettferdig at hun nå i dag lever med sjult identitet. Og trolig går det bra med henne, siden hun selv har fått barn og fått beholde/bo sammen med barnet.

True Crime Norge

06.11.2017 kl.08:59

Katja: Hei Katja! Årsaken til at Mary drepte to i så ung alder er nok en blanding av den forferdelige oppveksten hennes og mulig psykisk sykdom. Det er jo ikke "vanlig" å reagere med dødelig vold i slike saker. Mary fikk ingen hjelp eller støtte i forkant av drapene, men etter pågripelsen fikk hun behandling så lenge hun satt inne. Hun viste tegn til voldelig atferd også lenge etter at hun ble fri, så det var diskusjon om hun skulle få beholde datteren i det hele tatt. Nå er Mary 60 år, og hun har ikke vært arrestert siden hun kom ut, så i så fall kan man si det gikk "bra". Men barn som viser så voldelig adferd i ung alder er uansett viktig å holde et øye med. Jeg er også glad hun fikk beskyttet identitet, ellers tror jeg hun aldri hadde klart seg. Takk for kommentar :-) -Pernille

Alexandra

20.11.2017 kl.19:03

Jeg er en real true crime fan! Datt (heldigvis!!) tilfeldigvis over bloggen din i går kveld og har allerede lest flere artikler! Du skriver utrolig bra og jeg må si jeg virkelig elsker bloggen din! Dette innlegget derimot fikk det til å gå kaldt nedover ryggen min!

True Crime Norge

20.11.2017 kl.19:39

Alexandra: Åå, tusen takk for veldig fin kommentar! Jeg blir så glad hver gang jeg hører det finnes flere True Crime-jenter. Tusen, tusen takk :-) Ja, denne saken (og de andre «Barn som dreper»-sakene) er helt forferdelig tragiske. Det er jo ikke mulig å forestille seg at det har skjedd. Om du orker bør du sjekke ut James Bulger-saken, men advarer mot veldig sterke inntrykk. Takk for at du leste!

Kriminteressert

03.12.2017 kl.01:53

Om jeg tror barn er født onde? Er ikke sikker, du - vanskelig spørsmål.

Ser dog ut som om hun klarte seg så bra som man kan håpe på, tatt i betraktning alvorlighetsgraden av forbrytelsen hennes. Jeg anbefaler dokumentarbøkene om en lignende jente, skrevet av hennes lærer: Tigerungen av Torey Hayden, Boka har en oppfølger også som beskriver hvordan livet til hovedpersonen Sheila etter at hun er blitt voksen. Sheila kidnappet et barn på 4 år da hun selv var 5-6 år, tok gutten med til en skog, bandt ham fast og tente på ham. Heldigvis ble gutten funnet og reddet. Drap er ekstreme greier, særlig sterkt påvirker det når det berører barn. Til forskjell fra når voksne dreper, ser jeg derimot alltid på barn som ofre i drapssaker, enten de er offer eller gjerningsmenn. Så da er det vel et slags svar likevel på spørsmålet ditt ;-) Det kunne vært interessant å vite om datteren til Mary Bell klarte å skape seg et normalt liv også.

Skriv en ny kommentar

True Crime Norge

True Crime Norge

30, Oslo

Mail: post@truecrimenorge.no Jeg er ikke etterforsker eller politi, bare veldig interessert i True Crime. Denne siden tar for seg drapsgåter, mysterier og løste drapssaker. Jeg har studert kriminologi og psykologi med fokus på profiling, og prøver å se sakene fra disse perspektivene. Jeg har holdt på med True Crime i mer enn ti år, og denne siden er et resultat av det. Legg gjerne igjen en kommentar om du er enig eller uenig, så lenge du er saklig. Ønsker gjerne mail med tips til saker du vil lese om. Alt som skrives i på denne siden eies av True Crime Norge AS, og kan ikke benyttes uten tillatelse selskapet. All research er min egen, og jeg bruker som oftest krimkrøniker, medier og politirapporter som utgangspunkt i det jeg skriver. Tusen takk for at du leser! - Pernille

Kategorier

Arkiv